Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

2.2 Kulturen i graffiti og gatekunst
Det kan virke som om meningen for tradisjonell graffiti i utpreget grad handler om det å få
navnet sitt tilført flest mulig vegger, og om å ikke falle bak eller være sløv. I følge Høigård
handler det om ”cred”, at andre skal se at du er oppe. Stikkord for denne type formidling
malere imellom er det å være aktiv, å ha mot, dristighet, kunstneriske ferdigheter og
originalitet. Det ligger også et moralsk imperativ bak det hele; disse utøverne er dedikert i sitt
virke, fritiden skal brukes for det den er verdt sommer som vinter, det er hardt arbeid og man
skal fremstå som seriøs 93 . Blant utøverne grunner disse forventningene i et felles ansvar for å
tilføre graffitikulturen noe, et felles ansvar for ytringsfriheten. Dette siste begrepet
”ytringsfrihet” er sentralt; Høigård påpeker at
”Det er striden om retten til å etterlate seg spor. Det er også strid om hvordan disse
sporene skal tolkes og vurderes. Som et grunndrag i tolkningen ligger spørsmålet om
hvilke sosiokulturelle sjikt av befolkningen som har makt over byrommet; har makt til
å ta byen i bruk i egen virksomhet og etterlate seg spor der vi alle ferdes.” 94
Med retten om å sette spor i det offentlige rom på tvers av sosiologiske sjikt i samfunnet som
drivkraft, gir stor produksjon status. Utøverne holder gjerne statistikk over hvor mange verk
de har laget, samt hvor disse var satt opp. Dette aspektet synes å være felles for tradisjonell
graffiti og Dolk som utøver, samt de øvrige alternative uttrykk av gatekunst som jeg kommer
nærmere inn på nedenfor. At Dolk har fått såpass mye oppmerksomhet og tilsvarende suksess
som gatekunstner, hevder kunstner og kurator for Landmark ved Bergen Kunsthall Morten
Kvamme, at grunner i hans produktivitet og synlighet, samtidig som han tar sitt virke seriøst
og hele tiden viser kreativitet og utvikling 95 .
Enkelte av de uttalte normene tradisjonell graffiti har, som og styrer formspråket til uttrykket,
er også til en viss grad virksom i utøvelsen og for utøverne av de alternative variasjonene.
Selv om Dolks uttrykk ikke er en del av et utpreget kulturelt miljø, på samme måte som dette
eksisterer for tradisjonell graffiti som er en del av hip hop-miljøet, er en det benyttede
offentlige rom og et gjensidig blikk for utøvere av slike uavhengige uttrykksformer felles,
uansett om uttrykket er piecer eller paste ups. Innad i graffitimiljøet eksisterer det strenge
93 Høigård 2007, s.33 – s.37
94 Høigård 2007, s.33
95 Personlig møte med Morten Kvamme 11.04.2008
39