Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

fastsatt lokalisasjon, ble fremstilt og kontemplert utelukkende som fotografisk dokumentasjon
inne i et galleri eller museum.
En gjenopptagelse av et begrep som slik som dette er direkte knyttet til en historisk
kunstretning, vil nødvendigvis få konsekvenser for dets definisjonsavklaring. For begrepet er i
den senere tid blitt interessant på nytt, men betydningen har samtidig tatt en noe annen retning
enn innenfor begrepets opprinnelige postminimalistiske arv. Likevel er det interessant at
nettopp dette begrepet blir knyttet til gatekunsten, i alle fall når de kunstverkene som termen i
sin opprinnelse er knyttet til, har gjennomgått samme type problematikk som hva Dolks verk i
dag kan hevdes å stå framfor. Nedenfor vil jeg forsøke å undersøke hvilke likhetstrekk som
kan spores mellom Dolk og disse postminimalistene.
Den kunstneren som kanskje er av de mest kjente av de som arbeidet innenfor en
stedsspesifikk kunsttradisjon er Richard Serra. Han brukte til og med begrepet som
hovedforsvar for sitt verk Tilted Arc, i anledning en fem år pågående rettslig disputt
vedrørende en eventuell flytting av verket. Motstandere mente at verket som fra 1981 og fem
år fremover fikk stå på Federal Plaza på Lower Manhatten, var i konflikt med stedet og at det
ikke gjorde annet enn å forstyrre utsikten over plazaen. Selv om dette verket var bestilt av The
General Service Administration (GSA) i deres program Art-In-Architecture, som et
permanent verk, ble spørsmålet om å flytte Tilted Arc til en annen lokalitet aktuelt når stadig
flere negative reaksjoner kom til uttrykk. Serras forsvar grunnet i, som Douglas Crimp
beskriver; ”The work was conceived for the site, built on the site, had become an integral part
of the site, altered the very nature of the site. Remove it and the work would simply cease to
exist.” 191 .
At gatekunstnere ikke akkurat får anledning til å forsvare sine verk, slik som Serra i sin tid
fikk, forhindrer en slik prinsipiell argumentasjon for at uttrykket deres skal få stå i fred på den
urbane veggen. Lokalt har vi sett at Vegvesenet uten noen form for konsultasjon kan male
over hva de vil, det er nettopp en av deres arbeidsoppgaver å fjerne ulovlig spraymaling,
uansett om det bli betraktet som kunst eller som vandalisme 192 . Selv om en profilert politiker
som tidligere ordfører Herman Friele har gått ut i etterkant og påpekt Vegvesenets smålighet i
191
Douglas Crimp: “Redefining Site Specificity”, i On The museum’s ruins, Cambridge, Mass., London 1993 s.
153
192
BT, ”Vegvesenet ødela Friele-graffitien”, 30.08.2007, www.bt.no/lokalt/bergen/article402665.ece
95