Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Lite grønt romvesen er et godt eksempel på hva Manco som tidligere nevnt kaller
kamuflering. Ikke i den forståelsen av ordet som en kameleon som skifter farge etter
omgivelsene og fremstår usynlig, men med motsatt effekt virker dette verket som en selvsagt
del av veggen. Verket fremstår ikke som et påført fremmedelement, men poengterer selve
veggen, mens veggen igjen blir en del av verket.
Som i de ovennevnte telefonkioskene kan det også i dette sjablongmotivet leses ute en poetisk
historie; et barn som roper etter grønne menn fra Mars, eller bare forsøker å få kontakt med de
voksne. Det klare kontrastfylte uttrykket gir i seg selv assosiasjoner til en slags
eventyrfortelling, og motivet kunne ha fungert som en barnebokillustrasjon. Handlingen eller
budskapet her synes å være et favorisert tema for Dolk, nemlig det som på en eller annen måte
henviser til kommunikasjon. I telefonkioskene er det avbrutt kommunikasjon som beskrives, i
What? [fig.44] tematiseres det en kommunikasjonssvikt mellom barn og voksen, og i Lite
grønt Romvesen et ønske og høylytt forsøk på kommunikasjon med noe uvisst ”der oppe” et
sted. Neste verks tematikk er også beslektet til denne, ved at det tar for seg bønn som
kommunikasjonsmiddel.
Bryting av grenser og visuelle forskyvninger
Fig.30
66