Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

skoleelever fra 5. klasse og ut videregående skole. Forskjellene er ikke store,
men de er helt systematiske. Det er i og for seg til støtte for resultatene at
funnet også gjelder Mestring i skolen og Akademisk selvoppfatning.
Samtidig må en spørre seg om disse resultatene kan være forårsaket av
skjevheter i søskenutvalget, for eksempel at det er en skjevhet i retning av at
det særlig er ressurssterke som deltar. Vi kan ikke utelukke det. En alternativ
forklaring ville være at det er forhold ved søskenrelasjonen som gir spesielle
fordeler på skolen. Vi kan ikke utelukke det heller. Det kan for eksempel
være knyttet til at en ser at foreldre er bekymret for ett søsken og derfor
sørger for at en selv ikke skal forårsake noen bekymringer. Altså en slags
disiplinering av søsken. Det er imidlertid lite i de øvrige resultatene som
peker i en slik retning. Vi fikk heller ikke fram noe i de kvalitative
intervjuene som kan gi støtte til en bestemt tolkning av de gode resultatene.
Det eneste må være at ungdommene ikke opplevde noen konflikter mellom
tid til skolearbeid og tid til pålagte oppgaver i hjemmet. De forteller snarere
om en hverdag der de styrer sitt liv på samme måte som andre ungdommer.
Også foreldrene framhevet betydningen av at søsken skal ha tid til
skolearbeid, og de forteller at de beskyttet søsken mot omsorgsoppgaver
blant annet av hensyn til skolearbeid.
Dersom omsorgsoppgaver hadde kommet i konflikt med skolearbeid, kunne
det forklart svake prestasjoner. Men det kan ikke forklare gode resultat.
Usikkerheten rundt eventuelle skjevheter i utvalget av søsken og vanskene
med å finne gode forklaringer på bedre resultat medfører imidlertid at vi
foreslår en konservativ konklusjon (med dobbel nektelse): Det er ikke grunn
til å tro at søsken til barn med nedsatt funksjonsevne ikke klarer seg godt på
skolen.
6.2.3 Søskenrollen som tema i skolen
I intervjuene var det lite fokus på mestring og resultater i skolen. Flertallet av
informantene opplyste at de gjorde det godt, uten at vi gikk noe dypere inn i
det. Bildet bekreftes av at langt over halvparten siktet seg inn på eller
tok/hadde tatt høyere utdannelse. Både faglige interesser og mestring pekte i
retning av at de var vanlige ungdommer. Vi drøftet imidlertid også med
ungdommene om deres erfaringer på noen måte ble spesielt tematisert eller
94