Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

eskrev ikke dette som pass, men som samvær mellom brødre. Tilsvarende
eksempler finnes i andre undersøkelser (Haugen mfl. 2012). Et annet
eksempel gjelder informanten som har en avtale med moren om å overta
omsorgen for søster med autisme når moren ikke klarer dette lenger (se også
Dew, Llewellyn & Balandin 2004, Carr 2005). Denne informanten er en blant
flere som forteller om at man ganske systematisk har påtatt seg
omsorgsoppgaver for søsken med funksjonsnedsettelse. For et søsken dreier
dette seg om daglig ansvar for å være hjemme og ta imot broren når han
kommer med taxi fra skolen.
Det er litt vanskelig å tolke denne mulige spenningen i datamaterialet, ikke
minst fordi opplevelser av ekstra omsorgsoppgaver er en subjektiv sak, og
høyst avhengig av hvem en sammenligner seg med. Barns oppgaver i
hjemmet varierer både mellom og innen alle slags familier. Den mest
rimelige tolkningen er trolig at søsken har ekstra oppgaver, men de fleste ser
det som et lite problem, eventuelt som noe de ønsker og som er knyttet til
solidariteten med foreldrene.
I litteraturen reises det spørsmål ved om kjønn eller plass i søskenrekkefølgen
har noe å si for hva en får eller påtar seg av oppgaver, for eksempel at særlig
eldre søstre får ekstra oppgaver. Vi har undersøkt om variasjonen i søskens
svar i tabell 5.2 kan knyttes til slike egenskaper, og også om det er variasjon
etter for eksempel type og grad av funksjonsnedsettelse, samt utfordrende
atferd. Det er imidlertid ingen spesielle forskjeller som kommer fram, heller
ikke for kjønn eller plass i søskenrekkefølgen. I og med at våre funn er basert
på egenrapportering, kan det selvsagt være kjønnsforskjeller knyttet til
omsorgsoppgaver i hjemmet som vi ikke har avdekket. En må også ta høyde
for at eldre søstre trolig implisitt sammenligner seg med andre eldre søstre,
som gjerne har flere oppgaver i alle slags familier.
5.1.2 Sammenlignet med andre ungdommer
For å vurdere søsknenes forhold til foreldrene opp mot mer vanlige
situasjoner for ungdom, inkluderte spørreskjemaet en serie spørsmål hentet
fra Ung i Norge. Dette dreier seg om et sett av spørsmål som skal måte ulike
former for tilknytning til foreldrene, The Parental Bonding instrument
(Parker et al 1979, her etter Frøyland mfl. 2010), og et sett av spørsmål som
50