Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

5.5 Formell og uformell støtte
Det er sjelden studier av søsken tar opp relasjoner ut over kjernefamilien,
men noen få viser til støtte fra andre slektninger, jevnaldrende og skolen.
Noen flere er inne på at søskengrupper, der søsken treffer søsken, kan ha
betydning, mens atter andre etterlyser involvering fra hjelpeapparatet
(Schunterman, 2007; Rossiter & Sharpe, 2001; Opperman & Alant, 2003;
Dyson, 1998). Det er ikke urimelig å tenke seg at søsken kan ha behov for
noen å snakke med utenfor familien. Dette vil ikke minst gjelde vanskelige
eller «forbudte» følelser. Særlig der familiene er tette og solidariske kan det
være vanskelig å ta opp en del ting hjemme. Det kan imidlertid også være
omvendt, at søsken ser involvering fra hjelpeapparatet som en markering av
annerledeshet, vansker og utfordringer – at de er et offer. Det vil de ha seg
frabedt. Slik sett er det vel så rimelig å tenke seg at det uformelle nettverket
er viktigere enn organiserte ordninger og offentlige personer, og man skal
ikke bli overrasket om ikke familien også på dette punktet framstår som
hjørnesteinen. Det vil i alle fall være konsistent med fortellingene slik de så
langt har framstått.
I spørreskjemaundersøkelsen har vi spurt om søsknene har opplevd behov for
noen å snakke med, og vi har spurt om deres erfaringer knyttet til det å
snakke med ulike personer/ funksjoner om det å være søsken til en med
nedsatt funksjonsevne. Svarene på disse spørsmålene er knyttet til deres
særegne situasjon, og kan naturlig nok ikke sammenlignes med svar fra andre
ungdommer.
Et av spørsmålene våre handler om behovet for å snakke med noen utenfor
familien. Som en ser av figur 5.4 har kun et lite mindretall slike behov. En av
fire har imidlertid opplevd det en sjelden gang. Dette kan i og for seg tolkes
som at problemet anses som lite, men en bør samtidig huske at her er
variasjon og behovene forskjellige. At flertallet ikke ser noe behov, betyr
ikke at det er uvesentlig for de det gjelder. En nærmere analyse indikerer at
søsken til personer med sammensatte funksjonsvansker har større behov for å
ha noen å snakke med enn søsken til barn med psykisk utviklingshemming
eller fysisk funksjonsnedsettelse. Videre har søsken til barn/ungdom med
mild grad av funksjonsnedsettelse mindre behov for noen å snakke med. Slik
sett følger behovet graden av funksjonsnedsettelse. Det er ikke uventet, men
71