Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

familien og følger barnets utvikling etter hvert som de sosiale sirklene utvider
seg (Mead 1934). Vi starter med andre ord med forholdet til foreldrene, før vi
tar opp andre sider i det sosiale miljøet. En slik disposisjon medfører
imidlertid ikke at vi har som ambisjon å følge identitetsutviklingen. Det går
langt ut over hva våre data tillater. Og når vi starter med forholdet til
foreldrene, er det med fokus på hva ungdommene og de unge voksne
forteller. Avslutningsvis kommer vi også inn på spørsmål knyttet til mulig
støtte, både fra det uformelle nettverket, men også ulike offentlige instanser
og organiserte aktiviteter som for eksempel søskengrupper.
5.1 Foreldrene
Søsknene vi intervjuet har vokst opp i ulike familiekonstellasjoner. Om lag
halvparten har vokst opp med begge sine biologiske foreldre i samme hjem.
De øvrige har i hovedsak skilte foreldre, men noen har bare en eller ingen
foreldre i live. For de som har skilte foreldre, har alle vokst opp mest sammen
med mor, eller med mor og stefar. For disse har samværet med biologisk far
variert fra nesten halve tiden til svært lite samvær. I sum tegner dette et bilde
av oppvekstsituasjoner som er alminnelige i dagens samfunn, men andelen
informanter som har opplevd samlivsbrudd er likevel høy i det kvalitative
utvalget. Dette er ikke problematisk all den tid utvalget ikke skal være
representativt, men det er på sin plass å påpeke det her. Statistisk sentralbyrå
oppgir at om lag én fjerdedel av barn under 18 i Norge bor med bare den ene
biologiske forelderen i 2010. Når det gjelder samlivsbrudd i familier som har
barn med funksjonsnedsettelse i Norge, er det ikke grunnlag for å tro at
skilsmisser er hyppigere enn i andre familier. Tøssebro & Lundeby (2002)
fant færre skilsmisser i familier som hadde små barn med funksjonsnedsettelse,
og mønsteret vedvarer fram til barnet nærmet seg tenårene
(Wendelborg 2010). Vi har ikke gjort noen grundig kartlegging av de
sosioøkonomiske forholdene i familiene til informantene i intervjuundersøkelsen,
men på bakgrunn av det informantene har fortalt om sine
familier slutter vi at de også her fordeler seg nokså jevnt når det gjelder
faktorer som foreldrenes inntekt, utdannelse og yrkesdeltakelse. Vi finner
både informanter som har vokst opp i ressurssterke familier, men også
motsatsen, personer som har vokst opp i familier med en rekke vansker i
tillegg til at et barn har nedsatt funksjonsevne. Det mest uvanlige ved
informantene som gruppe er kanskje at noen hadde mødre som mottok ytelser
44