Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

Tabell 4.1
Forskjeller i selvoppfatning mellom deltakere i Søskenundersøkelsen
og deltakere i Ung i Norge. Gjennomsnitt, Cohens d og effektstørrelse,
N=97 (Søsken) og 7850-11060 (Ung i Norge)
Gjennomsnitt Cohens d Effektstørrelse
Akademisk selvoppfatning Søsken 3,2 0,5 0,24
Ung i Norge 2,9
Sosial selvoppfatning Søsken 3,1 0,16 0,08
Ung i Norge 3,2
Selvbilde Søsken 3,0 0,14 0,07
Ung i Norge 3,1
Tabellen viser at det ikke er noen forskjeller mellom søsken og deltakerne i
Ung i Norge når det gjelder Sosial selvoppfatning og Selvbilde. Imidlertid ser
vi at det er en forskjell av liten til moderat grad i Akademisk selvoppfatning.
Deltakerne i Søskenundersøkelsen skårer høyere på det måleinstrumentet og
må dermed sies å ha en høyere selvtillit i forhold til skoleferdigheter enn
deltakerne i Ung i Norge. Hovedinntrykket fra tabellen er likevel at søsken til
barn med funksjonsnedsettelser skiller seg lite fra andre.
Som vist i kapittel 2 viser enkelte studier at søstre kan bli mer påvirket av å
ha søsken med funksjonsnedsettelse enn brødre (Burke & Montgomery,
2000; McGraw & Walker, 2007), selv om hovedbildet er små forskjeller. Vi
har derfor undersøkt om det er noen kjønnsforskjeller i Søskenundersøkelsen,
og om disse skiller seg fra kjønnsforskjeller i Ung i Norge. Tabell 4.2 viser at
forskjellene mellom kjønnene er nærmest identiske for de to undersøkelsene.
Det er ingen store forskjeller mellom kjønnene i Akademisk og Sosial
selvoppfatning i noen av undersøkelsene. Tabellen viser videre at guttene har
et bedre generelt selvbilde enn jentene og at forskjellen er hårfint større på
dette området i Ung i Norge-undersøkelsen. Det er med andre ord ikke
grunnlag for å hevde at jenter påvirkes mer enn gutter av å ha et søsken med
nedsatt funksjonsevne.
34