Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

konkluderer IASSID 1 en kunnskapsstatus om familier fra 2012 at for søsken er det «minimal (if any) risk of psychosocial problems» (IASSID 2012, s. 4). Andre litteraturstudier konkluderer imidlertid med at det finnes noe belegg for at søsken kan ha økt risiko for sosiale og atferdsmessige tilpasningsproblemer (Seltzer, Greenberg, Orsmond & Lounds 2005, Orsmond & Seltzer 2007, Schunterman 2007, Dellve 2009a). At det kan være en tendens til at søsken kan få psykososiale problemer er dokumentert i flere studier som er tatt med i en metaanalyse av litteratur om søsken til personer med utviklingshemming og autisme (Rossiter & Sharpe 2001). De fant flere studier som viste at positive faktorer som empati og omsorg er til stede i forhold mellom søsken med og uten funksjonsnedsettelser. De fant likevel en signifikant, men liten negativ effekt på søskens psykososiale fungering. Depresjon og i mindre grad engstelse og problematferd rettet utad og innad ser ut til å være problem, men det er uvisst hvorfor og hvordan dette henger sammen med søskenrelasjonen. Et forbehold som kan tas, er at i alle fall innenfor autismefeltet kan det finnes uspesifikke genetiske faktorer som kan ha effekt på søsken uten at dette har sammenheng med søskenrelasjonen. Rossiter & Sharpe (2001) viser imidlertid til at problemene ser ut til å avta med økende alder, og forfatterne etterlyser studier av langtidseffekter. 2.3.1 Psykososiale problemer hos søsken Utgangspunktet for et stort antall studier av søsken til barn med funksjonsnedsettelse har vært i hvilken grad søsken tar skade av å ha en bror eller søster med nedsatt funksjonsevne. I slike studier blir individet med funksjonsnedsettelsen gjort til den som skaper ubalanse og problemer for sine søsken (Stoneman 2005). Imidlertid peker Stoneman (ibid) på at familier skiller seg fra hverandre på mange måter, og at det å ha et søsken med funksjonsnedsettelse ikke er det eneste forholdet som har betydning for hva slags relasjon søsken har til hverandre. Søsken kan dele foreldres sorg og opplevelse av de utfordringene de møter når de har et barn med nedsatt funksjonsevne, men de vil være mindre sårbare fordi de ikke har det samme ansvaret som foreldrene. Likevel kan de være sårbare på grunn av sin alder, og de kan være følsomme for stress og vanskelige følelser i familien (Seligman & Darling 2007). 1 The International Association for the Scientific Study of Intellectual Disabilities 14
I en svensk intervjuundersøkelse med ca. 50 ungdommer (12-18 år) som hadde søsken med autisme, ADHD, Asperger og Tourette syndrom (Dellve 2004), rapporter over halvparten at de var fornøyde med livet og hadde framtidsoptimisme og god selvfølelse. Imidlertid hadde omtrent 20 % det ikke så bra, og de beskrev ensomhetsfølelse, tristhet, søvnvansker og ønske om å flykte unna. Studien viser også hvordan søsken til barn med utfordrende atferd kan utvikle mestringsstrategier for å hanskes med stress (Dellve 2009b). Søsken kan også bekymre seg for hvordan det skal gå med deres søsken med funksjonsnedsettelse i framtiden (Pit-Ten Cate & Loots 2000). Andre studier trekker fram at problemer hos søsken er større dersom barnet med nedsatt funksjonsevne har atferdsproblemer (Petalas, Hastings, Nash, Lloyd & Dowey 2009, Neece, Blacher & Baker 2010) mens Hames (2008) peker på at atferdsvansker koblet med dårlig informasjon om funksjonsnedsettelsen hadde betydning for søskens tilpasning. Når barn med funksjonsnedsettelse har atferdsvansker, vil også søsken kunne få atferdsvansker (Hastings 2007). Tilsvarende har studier av mødre funnet at eventuell overhyppighet av psykiske vansker ikke skyldes funksjonsnedsettelsen, men assosierte atferdsvansker (IASSID 2012). Cuskelly & Gunn (2006) sammenliknet 53 søsken til barn med Down syndrom med et tilsvarende antall søsken til barn uten funksjonsnedsettelser og fant at disse ikke skilte seg fra hverandre når det handlet om tilpasning eller atferd. Det samme er tilfelle for søsken til døve og tunghørte (Verté, Hebbrecht & Roeyers 2006). Lignende resultater er funnet av Kaminsky & Dewey (2002) som sammenliknet søsken til barn med utviklingshemming, barn med autisme og barn uten funksjonsnedsettelser. Søsken til barn med autisme viste noe svakere tilpasning, men også disse opplevde å få god støtte i familien. Flere studier viser imidlertid at søsken til barn med diagnoser innenfor autismespekteret og barn med atferdsproblemer har økt risiko for selv å få problemer. Fisman, Wolf, Ellison, Gillus, Freeman & Szatmari (1996) fant at søsken til barn som hadde diagnoser innenfor autismespekteret (PDD) hadde økt risiko for å få psykiske vansker mens søsken til barn med Down syndrom derimot ikke hadde mer vansker enn andre barn/unge. Ross & Cuskelly (2006) sammenliknet søsken til barn med autismespekterdiagnoser og søsken til barn uten funksjonsnedsettelser og fant at søsken til barn med ulike former for autismerelaterte tilstander hadde større grad av problematferd og flere vansker i sosiale relasjoner enn søsken til barn uten diagnoser. I denne studien blir det antydet at genetiske faktorer i familier til 15
Page 1: Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5: Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7: Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11: 5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13: i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15: gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17: skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19: funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22: 2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24: dreier seg om foreldres og familier
Page 25: som blir lagt merke til av andre, o
Page 29 and 30: søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32: de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41: Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45: en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53: «… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57: familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65: Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67: Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69: Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71: solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73: oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75: personer som er informert og som ha
Page 76 and 77:
på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79:
har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81:
Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83:
hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85:
samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87:
Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89:
«Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91:
Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93:
har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95:
essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97:
6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99:
Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101:
mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103:
Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105:
Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107:
skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109:
I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111:
funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113:
sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115:
Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117:
et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119:
øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122:
8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124:
forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126:
andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128:
og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129:
ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133:
D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?