Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

Med en svarprosent på om lag en tredel, hefter det usikkerhet rundt representativiteten til utvalget. Kan vi risikere for eksempel å bare ha fått med de mest interesserte, bare de som synes det har vært vanskelig, eller slett ikke de som synes det har vært vanskelig? Vi har ingen måte å teste dette på, men vi har undersøkt utvalget i forhold til faktorer vi kjenner fra «Å vokse opp», slik som foreldres sivile status og utdanning, og barnet med nedsatt funksjonsevne sin type og grad av funksjonsnedsettelse. Disse testene gir ikke grunn til uro. Spredningen i forhold til kjønn og alder er også rimelig. Det er likevel ikke mulig å utelukke skjevheter, og at denne, som mange andre utvalgsundersøkelser, kan ha en skjevhet mot «engasjerte» og «ressurssterke». Særlig funnene knyttet til mestring på skolen må tolkes i lys av dette (se kapittel 6). Spørreskjemadata om søsken kan være vanskelige å tolke, hvis vi ikke vet hvordan de skiller seg fra andre på samme alder. Der kan man enten bruke en kontrollgruppe, eller legge opp undersøkelsen slik at spørsmålene samsvarer med det som er brukt i andre større undersøkelser av ungdom. Vi har valg siste strategi, og har stilt mange spørsmål på samme måte som undersøkelsene Ung i Norge 2 og Elevundersøkelsen. Den første er gjennomført tre ganger fra 1992 til 2010 og omfatter ungdom i alderen 12 til 20 år, og har mange velprøvde spørsmål på områder som selvbilde, vennskap og forholdet til foreldre. Vi har fått tillatelse til å benytte data derfra som sammenligningsgrunnlag. For nærmere beskrivelse av Ung i Norge viser vi til Frøyland, Strand & Soest (2010). Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse for elever fra 5. trinn og ut videregående skole. Her inngår spørsmål om mestring i skolen, karakterer og mobbing, og på disse områdene bruker vi Elevundersøkelsen som sammenligningsgrunnlag. I behandlingen av spørreskjemadata har vi benyttet en del statistiske teknikker som ikke uten videre er informative for alle lesere. I rapporten har vi bestrebet oss på å presentere det på en måte som er intuitivt forståelig, ved bruk av enkle frekvenser eller sammenligninger av gjennomsnitt. Det mer tekniske er framstilt i vedleggene 1 (om undersøkelsen) og 2 (tabellvedlegg). Leseren bør imidlertid merke seg følgende: 2 Data fra Ung i Norge er samlet inn og tilrettelagt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) med finansiering fra Norges forskningsråd samt Lotteri- og stiftelsestilsynet. NOVA er ikke ansvarlig for analyser eller fortolkninger i denne rapporten. 28
1. Flere steder der vi sammenligner med Ung i Norge og Elevundersøkelsen, sammenligner vi ikke på enkeltspørsmål, men ulike sammensatte indikatorer. Slike betraktes som mer pålitelige dersom de tilfredsstiller bestemte statistiske krav. Dette testes gjerne ved såkalt faktoranalyse og reliabilitetstest. Slike tester er utført og beskrevet i vedlegg 2. I selve rapportteksten omtaler vi imidlertid kun om testene ga tilfredsstillende resultat eller ikke. 2. Vi benytter uttrykket statistisk signifikant. Kort forklart betyr det at det er usannsynlig at en sammenheng har oppstått tilfeldig. Man kan stole på den. Det betyr imidlertid ikke at en sammenheng er sterk eller viktig. Med store utvalg, slik som Elevundersøkelsen, kan selv små og uinteressante forskjeller bli signifikant. Dette blir kommentert i teksten, men uten at vi tar med selve testene. I noen tabeller bruker vi uttrykket ns der en sammenheng ikke er signifikant (not significant) og p
Page 1: Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5: Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7: Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11: 5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13: i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15: gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17: skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19: funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22: 2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24: dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26: som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28: I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30: søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32: de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45: en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53: «… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57: familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65: Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67: Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69: Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71: solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73: oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75: personer som er informert og som ha
Page 76 and 77: på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79: har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81: Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83: hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85: samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87: Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89: «Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91:
Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93:
har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95:
essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97:
6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99:
Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101:
mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103:
Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105:
Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107:
skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109:
I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111:
funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113:
sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115:
Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117:
et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119:
øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122:
8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124:
forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126:
andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128:
og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129:
ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133:
D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?