Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller i tilknytting til foreldre mellom deltakere i Søskenundersøkelsen og deltakere i Ung i Norge. Gjennomsnitt, Cohens d og effektstørrelse (n=97 og 11397) gjennomsnitt Cohens d Effektstørrelse Søsken Ung i Norge 5,1 4,7 0,44 0,22 Vi har undersøkt om det er kjønnsforskjeller og om det er forskjell på skolelever og de som er eldre i forhold til Monitorering. Det siste spørsmålet først. Det er ingen forskjeller på skoleelever og de som er eldre (se tabell v2.7 i vedlegg 2). Det er derfor ikke grunn til å tro at alderssammensetning har påvirket forskjeller mellom Søskenundersøkelsen og Ung i Norge. Kjønnsforskjellene er små, og vist i tabell 5.5. Det er en svak tendens til at jenter oppgir at deres foreldre har bedre oversikt over hvem de er sammen med og hva de gjør på fritida. Denne forskjellen er signifikant i Ung i Norgeundersøkelsen, men ikke i Søskenundersøkelsen. Forskjellene er ikke av en slik størrelse at det er noe en skal legge stor vekt på, og i vår sammenheng er det viktigste at en finner samme mønster blant søsken til barn med nedsatt funksjonsevne som blant andre ungdommer. Tabell 5.5 Monitorering fordelt på kjønn. Søskenundersøkelsen og Ung i Norge Søsken Kjønn N Gj. snitt Ung i Norge sign N Gj. snitt sign Monitorering 46 4,9 5413 4,6 Gutt ns Jente 51 5,2 5608 4,8 p
i Norge) forsterkes når funksjonshemmingen blir mer alvorlig, noe som kan peke i retning av at funksjonsnedsettelse medfører en endret atferd fra foreldre i retning av et behov for større oversikt, også hva gjelder søsken til barnet med funksjonsnedsettelse. Sett i lys av resultatene for indeksene Omsorg og Selvstendighetsstøtte er det imidlertid vanskelig å oppfatte dette som overdreven kontroll. Oppsummert er tendensen i spørreundersøkelsen at søsken til ungdom med funksjonsnedsettelser jevnt over har et noe tettere forhold til foreldrene enn det jevnaldrende har. Dette er et forhold som slår ut positivt i den forstand at det ikke gjør dem mindre selvstendige, men tvert imot støtter søsknene i deres utvikling mot selvstendighet. Funnet samsvarer rimelig godt med inntrykket fra de kvalitative intervjuene, og særlig det som handler om tette bånd og en betydelig solidaritet innenfor familien. 5.2 Søskenrelasjonen – vanlig og spesiell Bildet vi så langt har tegnet av familierelasjonene, er preget av et visst sprik mellom på den ene siden «det vanlige» og på den andre siden spesielle utfordringer som mestres blant annet gjennom en uvanlig solidaritet. Det er fristende å kalle det en slags spenning innebygd i beretningene, men ordet spenning gir feil assosiasjoner. Spenningen framstår ikke som noe som ulmer og kan sprekke, men snarere at det er hverdag og selvfølgelig. Når vi diskuterer relasjonen søsken har til ungdommen med nedsatt funksjonsevne får vi en versjon av samme bilde. I spørreundersøkelsen stilte vi en serie spørsmål med relevans for søskenrelasjonen. De fleste av disse har vi nevnt tidligere, som påstandene om at en har fått mindre oppmerksomhet, flere oppgaver og at en har fått nyttig lærdom for livet. I tillegg stilte vi et direkte spørsmål om i hvilken grad relasjonen til søskenet med nedsatt funksjonsevne lignet søskenrelasjoner flest. Vi stilte også samme spørsmål til foreldrene, og svarene går fram av tabell 5.6. 55
Page 1:
Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5:
Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7:
Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11:
5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13:
i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15:
gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17: skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19: funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22: 2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24: dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26: som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28: I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30: søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32: de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41: Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45: en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53: «… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57: familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65: Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 68 and 69: Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71: solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73: oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75: personer som er informert og som ha
Page 76 and 77: på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79: har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81: Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83: hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85: samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87: Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89: «Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91: Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93: har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95: essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97: 6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99: Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101: mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103: Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105: Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107: skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109: I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111: funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113: sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115: Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117:
et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119:
øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122:
8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124:
forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126:
andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128:
og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129:
ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133:
D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?