Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

oppføre seg på, retter noen av dem sinnet utover, mot de som stirrer eller
kommenterer, mens andre også retter skam og sinne innover, mot seg selv.
Det kan hende at de opplever skam fordi de ikke lever opp til egne idealer,
for eksempel om at deres søsken med funksjonsnedsettelse har samme verdi
som andre. En som skriver i kommentarfeltet i spørreundersøkelsen er både
sint på seg selv og på de som opptrer nedvurderende:
«Vanligvis er det mor som går tur med mitt utviklingshemmede
søsken. Men av og til gjør jeg det i stedet. Da føler jeg meg utilpass
når jeg ser de blikkene folk gir oss. Jeg blir forferdelig sint på meg
selv fordi jeg opplever skam over å ha et utviklingshemmet
familiemedlem. Samtidig blir jeg full av vrede over de som åpenlyst
gir nedsettende blikk. Da føler jeg en sterk impuls til å bruke vold mot
vedkommende.»
Det som kan oppleves som vanskelig å takle, er at søsken med
funksjonsnedsettelse har en atferd som vekker oppmerksomhet (jf. Osborg &
Osborg 1992, 1998, Haugen 2012). En skriver: «Jeg har en søster som sier
og gjør mye rart, og det er ofte vanskelig å få henne fra. Folk kan ofte le, og
dette er vanskelig for søsken, i alle fall meg, å takle.» Andre forteller om
medelever på skolen som gjør narr av søsteren med cp og halter på samme
måte som henne. Flere forteller om bruk av skjellsord som for eksempel
«mongo» eller at søsken får spørsmål om de er like «hemma» som
broren/søsteren. Dette kan være tungt å oppleve, og noen tar slike opplevelser
inn over seg, kanskje fordi de føler at de selv blir utsatt for samme negative
vurdering som sitt søsken og slik blir bærere av det samme stigma som dem
(«courtesy stigma», Goffman 1963). Flere gir uttrykk for at de er følsomme
overfor andres reaksjoner, og at de og deres familier blir stigmatisert (se også
Connors & Stalker 2003, Burke 2010).
Noen søsken finner forklaringer på andres væremåte og tar på den måten bort
noe av den negative effekten på seg selv. De kan si at andre mennesker viser
dårlige holdninger overfor søsken med funksjonsnedsettelse fordi de ikke
forstår, eller fordi de ikke har god nok sosial kompetanse. Uvitenhet og
manglende forståelse er begreper som går igjen i slike forklaringer. Søsken
tror også at andre kan bli skremt når de møter en person med
funksjonsnedsettelse og at de ikke vet hva de skal si eller gjøre. Det som er
60