Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

Det er for eksempel slik at 97 prosent av søsken til personer med alvorlig
grad av funksjonsnedsettelse har snakket med venner om det å være søsken.
Tilsvarende gjelder 73 prosent av de med et søsken med moderat
funksjonsnedsettelse og 55 prosent der det er snakk om mild grad. 52 prosent
av søsknene til personer med sammensatte vansker har snakket med lærer,
mens det er tilfelle for 15 prosent av de som er søsken til en med fysisk
funksjonshemming og 22 prosent for de som er søsken til en
utviklingshemmet. Likeledes finner vi at ingen søsken til en med mild grad
av funksjonshemming har snakket med sin lærer om dette. Tilsvarende har
rundt 50 prosent av søsken til personer med stor grad av utfordrende atferd
snakket mer med lærer, mot 20 prosent av de med et søsken med lite
utfordrende atferd. Dersom søskenet med funksjonsnedsettelse er jente er det
flere som har snakket med helsesøster: 27 prosent, mot 11 prosent om
søskenet med funksjonsnedsettelsen er gutt. En kan derfor trekke to
konklusjoner. (1) At søsken til personer med en sterkere funksjonsnedsettelse
har snakket med et bredere sett av aktører, og (2) at det uansett er påfallende i
hvor liten grad søsken mener at de har noe å hente ved å henvende seg til
tradisjonelle profesjoner med pedagogisk eller helse- og sosialfaglig
kompetanse.
Ut fra de kvalitative dataene kan det se ut som om det stort sett er åpenhet i
familiene omkring at et av søsknene har en funksjonsnedsettelse. Flere
søsken sier at de snakker med foreldrene om det, og dette støttes av intervjuer
med foreldre. Deler av litteraturen om søsken legger også vekt på at dette er
viktig (Dellve 2009a, Opperman & Alant 2003). En av mødrene sier at fordi
sønnen med funksjonsnedsettelse var yngst, fikk den eldste broren raskt
forståelse for at det var noe spesielt med lillebroren. Han spurte direkte hva
det var med broren, og foreldrene svarte så godt de kunne. Mor sier at det var
flere barn med funksjonsnedsettelser i skolen i bygda, og derfor regner hun
med at skolen også ga god informasjon om funksjonshemming. Motsatt
forteller en informant at han har opplevd det som problematisk at søsterens
funksjonsnedsettelse var noe det ikke skulle snakkes om. Foreldrene var
opptatt av å unngå stigmatisering som kunne lede til mobbing, men resultatet
var at lillebroren opplevde at han manglet svar på spørsmål han hadde. Selv
om han ikke omtaler dette som dramatisk, styrker det likevel det generelle
bilde av at de som satser på åpenhet ikke taper på det.
74