Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

Det er interessant å merke seg at bildet av seg selv som vanlig er
gjennomgående. Stort sett vil kvalitative analyser få fram noen typiske, men
forskjellige typer. Det kan være «den resignerte», «den sinte» eller annet,
avhengig av tema og datas innhold. I våre data er det variasjoner over ett
tema, det vanlige, som er melodien.
En refleksjon angående den gjennomgående rapporteringen om at man er
«vanlig», kan også knyttes til det generelle forholdet at barn kanskje ikke
stiller spørsmål ved sin daglige tilværelse på samme måte som en voksen kan
gjøre det. For eksempel preges de fleste barns forhold til foreldre og søsken
av det som kan betegnes som en uforbeholden aksept (Honneth 2005): Barns
måte å forholde seg til omverdenen på preges i høy grad av tilpasning til
forhold barnet tar for gitt. Det betyr ikke at endringer er uproblematisk for et
barn. Søskensjalusi fra eldre søsken som får nye småsøsken er et fenomen
som forteller at også barn kan streve med endringer som de føler påvirker
deres situasjon på en grunnleggende måte. Også enkelte av våre informanter
rapporterer dette, men det er lite som tyder på at sjalusien ble forsterket av at
søskenet hadde en funksjonsnedsettelse. Tilsvarende er de som er småsøsken
til barn med funksjonsnedsettelse i en situasjon hvor søskenforholdet er noe
gitt som aldri har vært annerledes. En søster på 12 år har skrevet stil om sin
eldre søster med funksjonsnedsettelse, og reflekterer over at rekkefølge i
søskenrekka har betydning for hvordan funksjonsnedsettelsen kan virke inn.
Hun skriver:
«Selv om livet mitt er annerledes enn andres, så føler jeg at livet mitt
er helt likt andres, bare med en litt annerledes vri... Det tror jeg er
fordi jeg ble født inn i (søsters navn) verden og ikke hun i min. Det
gjør at jeg ikke vet hvordan det ville vært å leve uten en storesøster
som er funksjonshemmet. For hvis det hadde vært slik at jeg ble født
før (søster), ville jeg ha visst hvordan det var å leve uten en som var
utviklingshemmet, og overgangen ville da blitt veldig vanskelig. Så
mitt liv er nok veldig normalt, bare at det er fylt med en erfaring som
ikke alle har.»
Denne informanten skriver her at det å få et småsøsken med en
funksjonsnedsettelse ville være en overgang som kunne blitt vært «veldig
vanskelig». Denne antagelsen støttes av at eldre søsken har dårligere Sosial
selvoppfatning, men for øvrig finner vi lite spor av slike effekter i vårt
materiale.
41