Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

forhandler med foreldrene om oppgaver og aktiviteter og til og med krangler eller er uenige, er dette elementer som er med på å gjøre familien til det en familie skal være. Det er i seg selv ikke noe oppsiktsvekkende i å påpeke at familien er en kompleks institusjon som påvirkes og formes både av alle familiens medlemmer og de nettverkene familien til enhver tid er en del av. Det som i denne sammenhengen avtegner seg som et viktig resultat er imidlertid at søsken kan sees som en beskyttelsesfaktor der familien ellers kan sies å måtte takle «uvanlige forhold». Vi har vært inne på at informantene ikke stiller kritiske spørsmål ved sin oppvekst, men beskriver at de har tatt ting slik de var. Dette stemmer godt med det man generelt kan forvente når det gjelder måten barn innfinner seg med forhold i egen familie, og i dette ligger også en styrke. De som står utenfor familien kan lett fokusere for mye på det spesielle, og med et slikt fokus er det gjerne barnet med funksjonsnedsettelse som blir den primære årsaken til at familien opplever uvanlige forhold. For våre informanter er dette bare ett av mange aspekter ved oppveksten og familien. De ser for eksempel at foreldrene har en utfordring ved det at de må bruke mye tid på å administrere en uvanlig hverdag, men dette balanseres opp mot alle de andre tingene foreldrene og familien også representerer. I det helhetlige bildet av familien balanseres de delene som handler om det uvanlige opp mot de delene som handler om det vanlige, og det er det siste informantene legger mest vekt på. Vi mener at dette i seg selv er av betydning, fordi det forteller noe om hva søsken bidrar med i de gjensidige relasjoner i familien. 8.3 Det vanlige som oversett der det fokuseres på det spesielle Så langt i dette kapittelet har vi fremhevet at søsken kan noe om funksjonsnedsettelse og gjør noe i, og for, sine familier som det er tvilsomt om andre kan gjøre like bra. Her skal vi knytte noen kommentarer til at det søsken gjør, gjør de i det stille, og det er kanskje ikke godt nok forstått og sett av aktører utenfor familien som har et ansvar knyttet til tjenesteyting. Det er gjennomgående at søsken i liten grad har opplevd å bli sett som en selvfølgelig del av familien av aktører som yter tjenester til familien. Søsken er med på mange av de aktivitetene familien inngår i: Søsken er med på samlinger i regi av interesseorganisasjoner, kurs i offentlig regi, behandlings- 114
og habiliteringstilbud. Likevel er søsknenes rolle i disse sammenhengene nettopp begrenset til bare å «være med». Et eksempel kan være foreldre til døve barn som tilbys 40 ukers tegnspråkopplæring i løpet av barnet første 16 leveår. Dette kurstilbudet gis typisk over en uke i semesteret ved et hørselsfaglig kompetansesenter, og da hender det at kompetansesenteret sørger for at det døve barnet også har et tilbud, for eksempel på døveskole eller i tegnspråklig barnehage. Søsken kan være med (og er ofte nødt til det når det er lange reiseveier), men som søsken har man ingen rettigheter og ikke noe eget tilbud. De søsknene som bor slik at familien ikke trenger å reise bort for å gå på tegnspråkkurs, blir ikke med når de går på egen skole. Hvis vi holder dette opp mot fortellingene til informantene som beskriver at de har et nært forhold til sine døve søsken, og av og til snakker bedre tegnspråk enn foreldrene, er det naturlig å påpeke at man kanskje burde sett søskens rolle bedre, ikke blott og bart for søsknenes skyld, men for hele familiens skyld. Med dette rettes det en dobbel utfordring til hjelpeapparatet. På den ene siden er det sannsynlig at noen søsken har behov for støtte i ulike former. Slik sett kan det være all grunn til at hjelpeapparatet har en spesiell beredskap for å ivareta søsken. På den andre siden er det en utfordring å bli bevisst at søsken er viktige aktører for og i sine familier, og at spørsmålet om familiens velferd er gjensidig forbundet med spørsmålet om søskens velferd. Det vanskelige med denne andre utfordringen består i at det her ikke handler om å avhjelpe problemer, men å utvikle praksiser for å støtte noe som allerede synes å være en aktivt bidragende faktor som fremmer familiens velferd. Søsknene som har deltatt i undersøkelsen rapporterer at de har hatt glede av å møte andre søsken når de har deltatt på ulike arrangementer for familier, eller i mer uformelle sammenhenger (for eksempel kvelder i «Ups and Downs»). Søsknene uttrykker likevel ikke eksplisitt noe behov for egne støttegrupper eller lignende. Dette kan igjen tolkes som et uttrykk for at søsknene viser umiddelbar aksept og ikke problematiserer der andre – for eksempel forskere – gjerne vil lete etter problemer. Det er også grunn til å understreke at ingen av våre informanter ga sterkt uttrykk for at de hadde ønsket å bli «sett» i høyere grad av aktørene i hjelpeapparatet som ellers var involvert i deres familier. Når vi her har påpekt at søsknene er unike ressurser i sine familier vil vi da også være de første til å advare mot en instrumentell tilnærming der man spør om hvordan disse ressursene kan settes bedre i arbeid til beste for søskenet med funksjonsnedsettelse. En slik tilnærming har ikke våre 115
Page 1:
Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5:
Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7:
Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11:
5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13:
i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15:
gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17:
skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19:
funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22:
2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24:
dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26:
som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28:
I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30:
søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32:
de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34:
systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35:
opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39:
Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41:
Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43:
Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45:
en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47:
Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49:
seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51:
at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53:
«… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55:
Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57:
familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59:
Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61:
egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63:
eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65:
Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67:
Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69:
Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71:
solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73:
oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75:
personer som er informert og som ha
Page 76 and 77: på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79: har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81: Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83: hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85: samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87: Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89: «Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91: Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93: har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95: essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97: 6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99: Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101: mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103: Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105: Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107: skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109: I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111: funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113: sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115: Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117: et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119: øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122: 8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124: forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125: andre, men samtidig er det urimelig
Page 129: ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133: D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135: Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137: Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139: Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141: Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143: tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145: Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147: fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149: fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152: Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154: Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156: Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157: Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?