Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

Alle undersøkelsene er gjennomført i tråd med retningslinjer fra Den
nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora
(NESH). All personinformasjon har blitt håndtert etter gjeldende lov om
personvern. Forskerne som har gjennomført i prosjektet har taushetsplikt om
personsensitive opplysninger. Alle informantene har fått et informasjonsskriv
om prosjektet og gitt skriftlig samtykke til deltakelse. Prosjektet ble ved
oppstart meldt til Personvernombudet for forskning (ved NSD), og
undersøkelsene er gjennomført i tråd med deres godkjenning.
3.1 Intervjuundersøkelsen
I de kvalitative intervjuene har målsetningen vært å belyse ulike aspekter ved
det å vokse opp som søsken i en familie som har et barn/ungdom med
funksjonsnedsettelse. Utvalget av informanter ble satt sammen slik at søsken
til barn med ulike typer og grader av funksjonsnedsettelser deltok. Noen var
rekruttert med utgangspunkt i den kvalitative delen av «Å vokse opp» (se
foran). Disse barna har utviklingshemming, sammensatte funksjonsvansker
eller fysisk funksjonshemming, mens det manglet barn med sansetap og barn
av innvandrete foreldre. Materialet ble derfor komplettert med informanter
med innvandrerbakgrunn og søsken til barn med sansetap. Informantene
hadde fra ett til fem søsken og de fordelte seg jevnt når det gjaldt plassen i
søskenflokken (eldst, midt i søskenflokken eller yngst). Alderen varierte fra
12 til 31 år. Vi hadde i utgangspunktet satt nedre grense på 14 år, men
informanten på 12 år ba selv om å få delta da vi hadde kontakt med familien.
Tre av informantene hadde innvandrerbakgrunn. Når det gjelder
kjønnsfordelingen blant søsknene som deltok er denne skjev: 11 kvinner og 4
menn. Dette skyldes mest tilfeldigheter i rekrutteringsprosessen, men vi
opplevde at to gutter i ungdomsskolealder ikke hadde lyst til å stille til
intervju. Intervjuene ble foretatt fra mars til september 2012.
Kvalitative intervjuer egner seg godt når man vil få øye på mangfoldet av
sammenhenger i egenskapene eller karaktertrekkene ved det fenomenet man
forsker på. I intervjusituasjonen vil både intervjueren og den intervjuede
inviteres til refleksjon over det tema man snakker om, slik at man oppnår økt
innsikt under samtalen (Kvale 1997). Noe som er viktig med denne typer
intervjuer er at det er perspektivene til den som intervjues som blir grunnlaget
for forskerens forståelse. Hensikten med slike intervjuer er i mindre grad å
kunne generalisere til alle søsken, og det er verd å minne om at det er et visst
26