Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

familien og følger barnets utvikling etter hvert som de sosiale sirklene utvider seg (Mead 1934). Vi starter med andre ord med forholdet til foreldrene, før vi tar opp andre sider i det sosiale miljøet. En slik disposisjon medfører imidlertid ikke at vi har som ambisjon å følge identitetsutviklingen. Det går langt ut over hva våre data tillater. Og når vi starter med forholdet til foreldrene, er det med fokus på hva ungdommene og de unge voksne forteller. Avslutningsvis kommer vi også inn på spørsmål knyttet til mulig støtte, både fra det uformelle nettverket, men også ulike offentlige instanser og organiserte aktiviteter som for eksempel søskengrupper. 5.1 Foreldrene Søsknene vi intervjuet har vokst opp i ulike familiekonstellasjoner. Om lag halvparten har vokst opp med begge sine biologiske foreldre i samme hjem. De øvrige har i hovedsak skilte foreldre, men noen har bare en eller ingen foreldre i live. For de som har skilte foreldre, har alle vokst opp mest sammen med mor, eller med mor og stefar. For disse har samværet med biologisk far variert fra nesten halve tiden til svært lite samvær. I sum tegner dette et bilde av oppvekstsituasjoner som er alminnelige i dagens samfunn, men andelen informanter som har opplevd samlivsbrudd er likevel høy i det kvalitative utvalget. Dette er ikke problematisk all den tid utvalget ikke skal være representativt, men det er på sin plass å påpeke det her. Statistisk sentralbyrå oppgir at om lag én fjerdedel av barn under 18 i Norge bor med bare den ene biologiske forelderen i 2010. Når det gjelder samlivsbrudd i familier som har barn med funksjonsnedsettelse i Norge, er det ikke grunnlag for å tro at skilsmisser er hyppigere enn i andre familier. Tøssebro & Lundeby (2002) fant færre skilsmisser i familier som hadde små barn med funksjonsnedsettelse, og mønsteret vedvarer fram til barnet nærmet seg tenårene (Wendelborg 2010). Vi har ikke gjort noen grundig kartlegging av de sosioøkonomiske forholdene i familiene til informantene i intervjuundersøkelsen, men på bakgrunn av det informantene har fortalt om sine familier slutter vi at de også her fordeler seg nokså jevnt når det gjelder faktorer som foreldrenes inntekt, utdannelse og yrkesdeltakelse. Vi finner både informanter som har vokst opp i ressurssterke familier, men også motsatsen, personer som har vokst opp i familier med en rekke vansker i tillegg til at et barn har nedsatt funksjonsevne. Det mest uvanlige ved informantene som gruppe er kanskje at noen hadde mødre som mottok ytelser 44
(som for eksempel omsorgslønn) for å ha omsorg for søskenet med funksjonsnedsettelse. 5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgaver I intervjuene med foreldrene, var det flere som ga uttrykk for at de bekymret seg for at søsknene til barnet med funksjonsnedsettelse ikke skulle få nok omsorg og oppmerksomhet (se også Kittelsaa, Magnus & Berg 2011, Haugen mfl. 2012). I det lyset er følgende utsagn fra et søsken illustrerende. Da vi spurte hvilke spørsmål de forventet å bli stilt, var svaret: «Da jeg fortalte mamma at jeg skulle til intervju sa hun at dere sikkert ville spørre om hun og pappa hadde hatt for liten tid til meg.» (lillesøster til døv) Det er imidlertid gjennomgående at ingen av informantene som er søsken uttrykker at de føler at de har fått mindre omsorg og de beskriver sine relasjoner til foreldre og alle søsken som enten «alminnelig gode» eller «veldig gode/tette». Igjen er dette et resultat som understreker at informantene gjennomgående fremstiller seg selv som «vanlige», men flere beskriver også uvanlige erfaringer knyttet til at foreldrene har måttet bruke mye tid og ressurser på søskenet som har funksjonsnedsettelse. Dette kan dreie seg om ekstra mye tid tilbrakt på sykehus eller rehabiliteringsopplegg, ekstra tid og belastninger knyttet til arbeidet for å få eller opprettholde ytelser eller tilretteleggingsordninger, tid medgått til å delta på kurs (for eksempel 40 ukers tegnspråkkurs for foreldre til døve barn), eller arrangementer i regi av interesseorganisasjoner eller lignende. I det hele tatt bekrefter søsknene det som kommer frem i de kvalitative intervjuene med mange av foreldrene deres: At tid og krefter som går med til å forholde seg til hjelpeapparatet er en slitasjefaktor som reduserer foreldrenes mulighet og overskudd til andre aktiviteter eller gjøremål i familien (jf. også Tøssebro & Lundeby 2002, Haugen mfl. 2012). Når søsken likevel er tydelige på at de ikke mener at de har fått mindre omsorg, peker analysen på to gjensidig forbundne faktorer som kan bidra til forståelsen av dette: Det første handler om forholdet mellom det å ha tid til noen og det å ha omsorg for noen. Det andre vil vi drøfte som «solidaritet». Først tid og omsorg: 45
Page 1:
Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5:
Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7: Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11: 5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13: i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15: gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17: skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19: funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22: 2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24: dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26: som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28: I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30: søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32: de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41: Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45: en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53: «… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65: Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67: Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69: Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71: solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73: oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75: personer som er informert og som ha
Page 76 and 77: på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79: har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81: Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83: hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85: samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87: Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89: «Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91: Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93: har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95: essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97: 6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99: Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101: mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103: Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105: Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107:
skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109:
I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111:
funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113:
sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115:
Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117:
et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119:
øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122:
8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124:
forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126:
andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128:
og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129:
ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133:
D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?