Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

et spørsmål der søsken er i en usedvanlig posisjon til å reflektere over svaret, fordi spørsmålet vil være mye mindre abstrakt enn for andre. I så måte er det interessant å merke seg at svarene spriker mer enn mange ville vente. Som vi ser av tabell 7.3 er to av tre uenig i at det er best at de går på hver sin skole, men det er også et betydelig mindretall på over 20 prosent som er enig. Dette kan reflektere ulike syn på inkludering eller ulike erfaringer. I den sammenhengen skal en notere at søsken til utviklingshemmete og personer med sammensatte vansker oftere er enig i at søsken bør gå på hver sin skole, mens søsken til fysisk funksjonshemmede oftere er uenig (betaverdi på henholdsvis 0,43 og 0,57). Vi kan også notere at eldre søsken oftere er avvisende til at en bør gå på hver sin skole enn yngre er (beta= - 0,44 opptil fire år eldre og beta = -0,38 over 5 år eldre). Til sammen tilsier nok det at praktiske erfaringer og vurderinger har satt sitt preg på svarene. Tabell 7.3 Syn på om søsken med og uten funksjonsnedsettelse bør gå på samme skole, Prosenter Helt uenig Uenig verken/ eller Enig Helt enig For søsken er det best at deres bror eller søster med nedsatt funksjonsevne går på en annen skole enn hva de selv gjør 36,9 23,1 15,4 15,4 6,6 På flere punkt er det vanskelig å tolke hva svarene på spørreskjemaet egentlig er uttrykk for, dels fordi vi har lite sammenligningsgrunnlag og dels fordi det kan ligge ulike vurderinger bak ett og samme svar. Intervjuene kan imidlertid kaste noe bedre lys over hva det kan handle om. Spørsmålet om holdninger ble bare tatt opp i samtale med de eldste informantene, og gjennomgående mener informantene at deres holdninger til mennesker med funksjonsnedsettelse er annerledes enn holdningene til «folk flest». Det er både et innholdsmessig og kunnskapsmessig aspekt ved denne opplevde forskjellen. På den ene siden gir mange av informantene uttrykk for at de mener å ha en riktigere eller bedre holdning til funksjonshemmede enn folk flest. De begrunner dette med at det å ha en nær familiær relasjon til en 104
person med funksjonsnedsettelse påvirker verdier. Samtidig gir deres erfaringer som søsken kunnskaper som de fleste andre ikke har, og denne særlige kunnskapen gir en bedre basis for holdningene. Informantene beskriver seg altså ikke nødvendigvis som «moralsk bedre», men først og fremst mer kunnskapsrike. Noen informanter reflekterer også modent over at denne kunnskapen gir dem større forståelse av kompleksiteten knyttet til funksjonsnedsettelse. Flere av disse er raske til å ta forbehold og skille mellom «det jeg ville gjort selv» og «andres valg» når etiske problemstillinger knyttet for eksempel til tidlig ultralyd tas opp, Her er det helt gjennomgående at informantene har klare tanker om at de selv ikke ser den funksjonsnedsettelsen de er vokst opp med som noe problematisk og både kvinnelige og mannlige informanter uttrykker at det å få barn med samme funksjonsnedsettelse som søskenet ikke er så drastisk at det kunne forsvart for eksempel abort: «For meg vil spørsmålet om graden av funksjonshemming vært av betydning […]Skulle det vise seg at jeg hadde et barn i magen med Down’s syndrom ville jeg sett på det som helt uproblematisk. Blir også opprørt når det skrives om dette, synes nesten det ligner folkemord.» Samtidig understreker flere at de snakker for seg selv og at de forstår at dette er vanskelige diskusjoner. Ingen avviser for eksempel selektiv abort på grunn av en funksjonsnedsettelse, men alle impliserer at det da må dreie seg om noe «mer alvorlig» enn det de selv kjenner (som spenner fra fysiske funksjonsnedsettelser til Down syndrom og autisme). Generelt vitner dette om en større bevissthet om kompleksiteten i de problemstillingene som berøres enn det man kanskje kan forvente av andre ungdommer. Dette blir tydelig hos en informant. Han forteller at det å ha en bror med Down syndrom på den ene siden er en dimensjon i hans liv som på alle måter har det en brødrerelasjon skal ha, men at det i tillegg er aspekter man ikke kan behandle lettvint: «Det er veldig todelt [,,,], det krever mye mer enn det gjør med et vanlig barn. Normalt, kall det det, så det er jo veldig tosidig. Men så har du alle de positive sidene som jeg synes er helt fantastiske. Men det er så mange nivåer av den der nedsettelsen da, [,,,m]an ser jo at de kan fungere kjempegodt og har fått til å være skuespillere og skrive 105
Page 1:
Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5:
Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7:
Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11:
5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13:
i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15:
gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17:
skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19:
funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22:
2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24:
dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26:
som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28:
I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30:
søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32:
de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34:
systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35:
opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39:
Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41:
Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43:
Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45:
en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47:
Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49:
seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51:
at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53:
«… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55:
Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57:
familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59:
Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61:
egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63:
eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65:
Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67: Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69: Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71: solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73: oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75: personer som er informert og som ha
Page 76 and 77: på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79: har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81: Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83: hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85: samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87: Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89: «Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91: Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93: har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95: essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97: 6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99: Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101: mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103: Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105: Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107: skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109: I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111: funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113: sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115: Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 118 and 119: øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122: 8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124: forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126: andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128: og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129: ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133: D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135: Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137: Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139: Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141: Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143: tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145: Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147: fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149: fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152: Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154: Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156: Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157: Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?