Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

funksjonsevne, har ikke påvirket meg i noen stor grad. Har derfor ikke hatt
store behov for å snakke om det».
Vi lovte over å komme tilbake til spørsmålet om nytten av kontakt med mer
profesjonelle instanser, særlig sett i lys av at de i tabell 5.9 framstår som
perifere og uvesentlige. Bildet som avtegnes i intervjuene er mer tvetydig enn
det tabellen gir inntrykk av. Naturlige nettverk framstår som det sentrale,
men samtidig er det en del som har opplevd situasjoner der noen utenfra
potensielt kan spille en rolle. Det kan være godt å snakke med noen nettopp
fordi vedkommende er utenfra, nøytral som en kalte det, men det kan også
være fordi en vil unngå å belaste foreldre som allerede har mer enn nok. I det
lyset bør nok hjelpeapparatet se sin besøkelsestid. Samtidig må de balansere
mot en annen grøft, å insistere på at det er problemer der personen selv kan
oppfatte det som klamt eller som en beskjed om at de «burde» ha vansker.
Et siste tema i denne sekvensen, handler ikke direkte om støtte, men det å
treffe noen i lignende situasjon. Vi har spurt søsknene i hvilken grad de har
deltatt på ulike former for treff eller aktiviteter i kraft av å være søsken til en
person med funksjonsnedsettelse. Dette kan være organisert for hele familien,
spesielt for søsken eller rett og slett møter i interesseorganisasjonen. Det er
vel kjent at søsken kan være viktige bidragsytere i slike sammenhenger, og vi
ønsket et bilde av hvor vanlig det var, samtidig som vi ønsket en vurdering av
i hvilken grad søsknene fant dette nyttig for sin egen del. Poenget
understrekes av at i den internasjonale forskningen fremhever flere at egne
støttegrupper for søsken kan være et viktig tiltak både for å forebygge og for
at søsken skal kunne ta opp ting de har behov for å drøfte med andre i samme
situasjon (Dyson 1998, Dodd 2004, Naylor & Prescott 2004, D’Arcy et al.
2005, Burke & Montgomery 2001).
Figur 5.5 viser i hvilken grad søsknene som har besvart spørreundersøkelsen
har deltatt på ulike treff eller møter, mens tabell 5.10 presenterer deres
vurderinger av nytten. Som vi ser er det mange som har deltatt på ting som er
organisert for familien, mens færre har deltatt i søskentreff eller i
interesseorganisasjoner. En kan imidlertid også legge merke til at en av fire
hadde ønsket muligheten av å delta i søskengrupper eller lignende. Det er
særlig de som har søsken med moderat grad av funksjonsnedsettelse som har
deltatt på familietreff, 54 prosent. Tilsvarende tall er 18 prosent for de med
mild funksjonsnedsettelse og 35 prosent når den har alvorlig grad.
77