Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

samtidig er dette et av de få punktene i denne rapporten der type og grad av funksjonsnedsettelse slår så tydelig ut. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Har det hendt at du har hatt behov for å snakke med noen om din situasjon som søsken som du ikke kan snakke om med familie eller venner? 71,9 24,0 4,2 Nei Ja, en sjelden gang Ja, ofte Figur 5.4 Har det hendt at du har hatt behov for å snakke med noen om din situasjon som søsken som du ikke kan snakke om med familie eller venner? (prosent; n=96) I tabell 5.9 presenterer vi svarene på et bredere sett av spørsmål om hvem en har snakket med om det å være søsken, og hvor nyttig en synes det har vært. Vi nevnte sju ulike grupper eller «instanser», listet opp i tabellen. Som vi ser står familie og venner i en særstilling. De fleste har snakket med disse, og det oppfattes stort sett som nyttig. Særlig framstår familien som viktig støtte. Et stort flertall har snakket med familien og finner det nyttig. Det er med andre ord det uformelle nettverket av nære personer som i praksis fungerer som støtte. Forholdet til hjelpeapparat eller representanter for offentlige tjenester er desto mer perifert. Svært få har erfaringer med i det hele tatt å ta opp spørsmålet, og blant de som har gjort det oppfatter få det som nyttig. Dette gjelder både lærere, helsesøster og fastlege. Hvorvidt forklaringer er at systemet ikke fungerer for søsken; har glemt dem, ikke ser dem – det kan ikke de 72
kvantitative data si noe om. Det kan jo også være at søsken ikke er særlig interessert. Men uansett forklaring, søsknene framstår som mindre sett av offentlige instanser enn av familien. Den svært begrensete kontakten med ulike instanser ser ut til å være ønsket, at søsken finner det mer naturlig å støtte seg på naturlige nettverk. Men det kan også skyldes at muligheten ikke er på dagsorden, og derfor ikke ses. Det at få finner det nyttig tyder på at søsken ikke ser at det er mye å hente her, men vi skal komme tilbake til spørsmålet om litt, etter å ha sett på de kvalitative dataene. Men først litt mer om variasjonen mellom søsken slik det går fram av svarene på spørreskjemaet. Tabell 5.9 Familie (n=96) Med hvem og hvor nyttig har det vært å snakke med ulike grupper om det å være søsken til en person med nedsatt funksjonsevne. (prosent) Har ikke snakket med Ikke nyttig Lite nyttig Noe nyttig Nyttig Svært Nyttig 10,4 1,0 1,0 16,7 45,8 25,0 Venner (n=96) 24,0 5,2 11,5 21,9 24,0 13,5 Lærere (n=95) 72,6 7,4 8,4 6,3 3,2 2,1 Helsesøster (n=94) 85,1 3,2 4,3 6,4 1,1 0,0 Fastlege (n=93) 87,1 5,4 3,2 2,2 1,1 1,1 Noen jeg har truffet fra interesse-/ brukerorganisasjoner (n=95) 82,1 1,1 3,2 8,4 5,3 0,0 Andre (n=91) 78,0 3,3 4,4 7,7 4,4 2,2 Det er betydelige forskjeller i hvor mye søsken har snakket med ulike grupper etter grad og type av funksjonsnedsettelse. Mønsteret er relativt konsistent gjennom de ulike gruppene. Om en ser bort fra familien, som de aller fleste har snakket med, er det generelt slik at personer med et søsken med en alvorlig og/eller sammensatt funksjonsnedsettelse oftere har snakket med andre, enten en snakker om venner, lærere eller andre. 73
Page 1:
Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5:
Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7:
Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11:
5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13:
i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15:
gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17:
skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19:
funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22:
2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24:
dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26:
som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28:
I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30:
søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32:
de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41: Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45: en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53: «… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57: familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65: Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67: Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69: Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71: solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73: oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75: personer som er informert og som ha
Page 76 and 77: på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79: har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81: Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83: hennes egen familieetablering, svar
Page 86 and 87: Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89: «Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91: Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93: har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95: essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97: 6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99: Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101: mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103: Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105: Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107: skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109: I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111: funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113: sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115: Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117: et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119: øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122: 8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124: forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126: andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128: og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129: ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133: D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?