Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

prøver å skjerme søsken for mye av merbelastningen slik at de velger å sette
grenser for hva slags omsorgsansvar søsken skal ha (Haugen m.fl. 2012).
Ekstra belastning på søsken kan også komme utenfor hjemmet ved at de blir
sett på som hjelpere i andre sammenhenger, for eksempel på skolen. Dette
opplever foreldre som ekstra byrder for søsken. Foreldre kan i tillegg oppleve
at søsken kan bli flaue hvis barnet med funksjonsnedsettelser tiltrekker seg
oppmerksomhet fra andre. Samtidig ser de at søsken kan ha fått verdifull
læring, omsorgskompetanse og mer modenhet enn jevnaldrende. Foreldrene
gir uttrykk for at de prøver å balansere slik at ansvaret og oppgavene ikke blir
for omfattende (Haugen mfl. 2012).
Et gjennomgående trekk ved norske studier hvor søsken er informanter, er at
de ser nyansert på sin situasjon, men at de gjennomgående er mer positive
enn det som kommer fram i intervjuer med foreldre. Mange sier at de har
opplevd at foreldrene har hatt tid nok til dem og at det har kommet mye
positivt ut av å vokse opp sammen med et søsken med en funksjonsnedsettelse.
Det har imidlertid vært nødvendig med mer ansvar og struktur i
deres familie enn det som er vanlig. Likevel gir søsken uttrykk for at det å
hjelpe til har vært en selvfølge, og at de har lært mye (Haugen m.fl. 2012).
Empati, modenhet og ansvarsfullhet er kvaliteter som søsken mener at de har
fått gjennom sine erfaringer (Jensen 2007, Myhre 2008). Flere av de norske
studiene har rekruttert informanter gjennom interesseorganisasjoner (Osborg
& Osborg 1992, 1995, Myhre 2008) eller kompetansesenter (Jensen 2007).
Rekruttering av informanter gjennom slike kanaler kan føre til skjevhet i
utvalget fordi informantene eller informantenes foreldre har valgt å
organisere seg med tanke på å forbedre situasjonen for personer med
funksjonsnedsettelse. Dette kan bety at foreldrene og kanskje også søsken
kan ha et mer reflektert og kunnskapsbasert forhold til hva funksjonsnedsettelsen
innebærer. Andre studier har rekruttert informanter gjennom
hjelpeapparatet (Tøssebro & Lundeby 2002, Haugen mfl. 2012), og det kan
innebære at deltakeres refleksjoner og kunnskap er mer variert.
Osborg & Osborg (1998) reflekterer over om søskens vektlegging av det
positive handler om lojalitet til familien eller om det er for krevende for dem
å trekke fram det som er vanskelig. De konkluderer likevel med at de fleste
sier at de har både positive og negative erfaringer med å være søsken, mens
noen få har erfaringer som de opplever som overveiende negative. Det er
særlig i årene rundt puberteten at det oppleves som vanskelig å ha et søsken
12