Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

gjennomføre en undersøkelse av situasjonen ut fra søsknenes eget perspektiv. Fokus er på hva de forteller om å vokse opp med et søsken med nedsatt funksjonsevne, og å se hvilken betydning det kan få for forhold som identitet og selvbilde, relasjoner til andre, utdanningsvalg, holdninger og verdier, med mer. 1.1 Problemstillinger Det overordnete spørsmålet for studien har vært som følger: Hvordan opplever barn som har søsken med funksjonsnedsettelse sin oppvekst- og livssituasjon? Dette har vært presisert nærmere til en serie tema og konkrete problemstillinger. Et sentralt tema er i hvilken grad det å vokse opp som søsken har påvirket forhold som status, identitet og selvbilde. Dette er begreper med mange assosiasjoner og det fins et betydelig tilfang av teori om hvordan identitet og selvbilde utvikles og formes i samspill med omgivelsene. Gjensidig anerkjennelse i ulike sammenhenger, som i familien, på skolen og blant jevnaldrende, anses gjerne som viktige fundament (Krange & Øia 2005). I denne rapporten har vi ikke som ambisjon å foreta en dyptpløyende analyse av alle forhold som kan ha påvirket søskens selvbilde og identitetsutvikling. Vi vil snarere prøve å få fram hvordan de presenterer seg selv i dag, som seg selv og som søsken til et barn med nedsatt funksjonsevne. Vi vil videre undersøke om de på noen måte skiller seg fra andre personer på samme alder. Det legges vekt på å få fram både utfordringer og mestring, men særlig deres eget perspektiv. Identitet og selvbilde knyttes ofte til opplevelser av anerkjennelse og status i de sosiale omgivelsene. Samtidig er reaksjoner i sosiale omgivelser i seg selv et viktig tema både i studier av funksjonshemming generelt, og for søsken spesielt (se kapittel 2). Typiske tema handler om hvorvidt søsken pålegges oppgaver som andre barn slipper, om barnet med funksjonsnedsettelse krever så mye av foreldrene at søsken ikke ses, om de møter negative reaksjoner fra omgivelsene, med mer. I denne rapporten vil vi drøfte både forholdet til foreldrene, søskenet med funksjonsnedsettelse og venner. Vi har spurt dem om de har opplevd negative reaksjoner fra omgivelsene, for eksempel om venner ikke har villet være med dem hjem, og hvordan de eventuelt ser på det. Vi har også spurt om støtte. Slik støtte kan komme fra ulike deler av 2
nettverket, som foreldre, familie og venner. Men det er også et poeng å undersøke om noen i det offentlige apparatet har sett dem og eventuelt vært til støtte. Dette kan være snakk om en lærer, helsestasjonen, søskengrupper eller annet. Det er ikke alle tema som er like lett å ta opp med sine nærmeste, og det er et spørsmål om i hvilken grad søsken har eller ser behov for noen «utenforstående» å snakke med. Et tredje tema er skolen, men i litt utvidet forstand. Det handler på den ene siden om opplevelser av mestring og utfordringer i skolen som utdanningssted, men også om skolen som sosial arena der barn kan oppleve både inkludering og ekskludering. De kan oppleve negative reaksjoner og mobbing. Vi vil ta opp skolen både som utdanningssted, i form av å se på mestring og skoleprestasjoner, og som sosial arena. Vi vil også se ut over skolen, mot videre yrkesliv. Vi vil både se på valg av linjer i videregående utdanning, eventuelle studier og motivasjon for yrkesvalg. Fjerde tema er verdier og holdninger. Det er rimelig å anta at de erfaringene søsken til barn med nedsatt funksjonsevne gjør seg, også kan ha følger for utvikling av verdier og holdninger. Det vil mest sannsynlig gjelde holdninger til funksjonshemming og funksjonshemmetes plass i samfunnet, men også avvik og annerledeshet mer generelt. Det er også mulig at søsken vil ha andre synspunkt på aktuelle politisk-etiske spørsmål som for eksempel ultralydscreening, abort av foster med funksjonsnedsettelser og andre bioetiske spørsmål. I tillegg til de fire temaene som er skissert over, vil vi stille noen tverrgående spørsmål som bare delvis kommer fram i beskrivelsen over. For det første kan det ut fra rene beskrivelser av selvbilde eller skoleerfaringer være vanskelig å vite hva som er vanlig og hva som er særegent. Vi vil derfor på så mange punkt som mulig sammenligne med andre på samme alder. Dette gjør at vi har lagt opp deler av undersøkelsen etter mønster av eksisterende undersøkelser av ungdommer, som Ung i Norge-undersøkelsene (Føyland, Strand & Soest 2010). For det andre, i litteraturen om søsken til barn med funksjonsnedsettelser (se kapittel 2) reises spørsmål om søsken påvirkes forskjellig ut fra egenskaper som kjønn, alder og plass i søskenrekkefølgen. Eldre søstre antas å bli påvirket mer enn andre søsken, for eksempel at de får flere oppgaver. Der det er mulig vil vi derfor undersøke variasjon etter slike kjennetegn, og også ut fra trekk ved barnet med funksjonsnedsettelse. Som vi 3
Page 1: Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5: Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7: Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11: 5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13: i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 16 and 17: skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19: funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22: 2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24: dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26: som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28: I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30: søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32: de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41: Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45: en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53: «… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57: familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65:
Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67:
Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69:
Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71:
solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73:
oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75:
personer som er informert og som ha
Page 76 and 77:
på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79:
har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81:
Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83:
hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85:
samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87:
Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89:
«Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91:
Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93:
har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95:
essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97:
6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99:
Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101:
mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103:
Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105:
Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107:
skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109:
I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111:
funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113:
sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115:
Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117:
et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119:
øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122:
8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124:
forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126:
andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128:
og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129:
ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133:
D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?