Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

en tiårsperiode fra 1999 til 2009 har foreldrene gjennom spørreskjema rapportert en høy grad av tilfredshet med tjenestetilbudet de får fra det offentlige (Lundeby & Tøssebro 2009; Wendelborg 2010). Når man har intervjuet et utvalg foreldre i samme periode, får man imidlertid innblikk i en hverdag som ofte preges av frustrasjon og usikkerhet knyttet til tjenester man mottar eller spørsmål om hva man har krav på. Foreldre har for eksempel brukt uttrykk som «kamp» når de beskriver forholdet til hjelpeapparatet. Forskjellen i resultater betyr ikke at det ene er rett og det andre feil. I utgangspunktet er begge typene resultater korrekte, men de må forstås i forhold til de metodene som er brukt for å skaffe dem til veie. En viktig forskjell mellom de kvantitative og kvalitative undersøkelsene det her er snakk om, er at spørreskjemaene fortrinnsvis ber om vurderinger av hvordan man opplever sin situasjon på tidspunktet når man krysser av sine svar. Kvalitative intervjuer spør også om hvordan man opplever sin situasjon på intervjutidspunktet, men i tillegg gjør et intervju ansikt til ansikt det naturlig å komme inn på prosessene som har ledet frem til dagens situasjon. Dette kan være med på å forklare hvordan det er mulig at foreldrene kan krysse av for at de er fornøyde med tjenestetilbudet og samtidig fortelle en historie om mye strev knyttet til det å oppnå hva man har i dag. Sagt på en litt forenklet måte kan dette handle om at kvantitative spørreundersøkelser oftere måler resultatet av ulike prosesser, mens kvalitative intervjuer også kan gå i dybden på hvordan selve prosessen har vært. Det bidrar til å tegne mer komplette bilder av hvordan ulike prosesser knyttet til et fenomen (her; det å være foreldre til barn med funksjonsnedsettelse) kan se ut for ulike mennesker. Når det gjelder søsken finner vi noen av de samme mekanismene: Søsken til barn/unge skiller seg lite fra jevnaldrende når man legger den kvantitative spørreundersøkelsen til grunn, og i den grad de skiller seg ut er det positivt. De kvalitative resultatene nyanserer dette bildet og antyder at selv om ungdommene som har søsken med funksjonsnedsettelse absolutt er vanlige, har de også spesielle erfaringer og kunnskaper. Ikke alle disse erfaringene kan betegnes som positive, noen er såre og vanskelige. I presentasjonen av resultatene vil denne spenningen mellom det som er «vanlig» og det som er «spesielt» bli utdypet, særlig i de delene som tar opp intervjudata. 32
4.2 Identitet og selvbilde: Hvem er jeg? La oss starte med hvordan søsknene presenterer seg, som seg selv og som søsken, og med spesiell oppmerksomhet mot forhold omkring identitet og selvbilde. I spørreskjemaet er dette undersøkt ved hjelp av en sekvens av spørsmål, mens i intervjuene kommer tema opp på ulike måter i løpet av intervjuet. Det gjør at temaet ikke kan avgrenses helt skarpt mot tema som tas opp i andre kapitler, som reaksjoner i sosiale omgivelser, forhold i familien eller lignende. Dette gjør at det blir noe overlapp med andre kapitler, og også at dette kapitlet må ses i sammenheng med det som presenteres senere. I spørreskjemaet har vi stilt søsken en rekke spørsmål om selvoppfatning som tar utgangspunkt i tre ulike måleinstrument som er benyttet i undersøkelsen Ung i Norge. Disse kalles Akademisk selvoppfatning, Sosial selvakseptering og Selvbilde. 3 Det er stilt til sammen femten spørsmål, alle i form av påstander. Spørsmålene går fram av tabell v2.1 i vedlegg 2. Et eksempel på spørsmål under Akademisk selvoppfatning er påstanden Jeg er ganske sein med å bli ferdig med skolearbeidet. Når det gjelder Sosial selvakseptering kan Jeg er populær blant jevnaldrende stå som eksempel, mens Jeg liker meg som jeg er inngår som en av fem indikatorer på Selvbilde. Faktor- og pålitelighetstestene vi gjennomførte, viser at det er snakk om tre ulike sider av selvoppfatningen, og mønsteret i svarene fra Søskenundersøkelsen følger mønsteret fra Ung i Norge. Testene viser at disse spørsmålene fungerer på en måte som gjør at en kan ha tillit til samlemålene. Resultatene fra testene fins i vedlegg 2, mens sammenligningen mellom søsken og andre ungdommer går fram av tabell 4.1. Verdiene på den enkelte indeks kan variere fra 1 til 5, og tabellen oppgir gjennomsnitt for søsken og deltakere i Ung i Norge. Den viser også Cohens d og effektstørrelse (se kapittel 3 for tolkning). 3 I Ung i Norge inngår ikke det førstnevnte målet etter 2002, mens de to øvrige også er målt i 2010. Vi bruker siste tidspunkt der data fins som utgangspunkt for sammenligningen med søsken. På alle påstandene kunne en velge mellom fire svar, fra stemmer svært dårlig til stemmer svært godt. 33
Page 1: Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5: Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7: Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11: 5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13: i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15: gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17: skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19: funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22: 2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24: dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26: som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28: I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30: søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32: de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41: Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53: «… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57: familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65: Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67: Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69: Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71: solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73: oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75: personer som er informert og som ha
Page 76 and 77: på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79: har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81: Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83: hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85: samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87: Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89: «Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91: Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93: har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95:
essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97:
6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99:
Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101:
mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103:
Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105:
Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107:
skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109:
I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111:
funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113:
sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115:
Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117:
et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119:
øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122:
8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124:
forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126:
andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128:
og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129:
ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133:
D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?