29.10.2014 Views

Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

«Ja, jeg har behov for noen å snakke <strong>med</strong>. Det kan av <strong>og</strong> <strong>til</strong> bli litt<br />

mye ting jeg lurer på om broren min <strong>med</strong> nedsatt funksjonsevne som<br />

jeg ikke vil snakke <strong>med</strong> familien min om.»<br />

Behovet for en samtalepartner kan <strong>og</strong>så være situasjonsbetinget:<br />

«Ja, jeg trenger det noen ganger; når jeg noen ganger sprekker av at<br />

hun går i vranglås, er det godt å snakke <strong>med</strong> noen. Men det er sjelden<br />

jeg i det hele tatt snakker <strong>med</strong> noen.»<br />

Dersom søsken ønsker noen å snakke <strong>med</strong>, men ikke har det, kan det føre <strong>til</strong><br />

at de føler seg overlatt <strong>til</strong> seg selv (Dellve 2004).<br />

I motsetning <strong>til</strong> inntrykket fra tabell 5.9, er det noen som nevner lærere som<br />

eksempel på personer det kan være greit å snakke <strong>med</strong>. En sier: «Jeg har<br />

alltid satset mye på skole, <strong>og</strong> det har derfor vært nyttig å snakke <strong>med</strong> lærerne<br />

mine om søsteren min». I dette eksemplet kommer det fram at det har vært<br />

nyttig at lærere er informert slik at de kan ta hensyn i situasjoner hvor<br />

foreldre ikke har hatt anledning <strong>til</strong> å følge opp skolearbeidet. Imidlertid er det<br />

venner som nevnes oftest blant personer utenfor familien som en samtaler<br />

<strong>med</strong>. Det kan <strong>og</strong>så ligge en sårhet knyttet <strong>til</strong> at ingen ser at søsken kan ha<br />

behov for å snakke <strong>med</strong> noen: «Det er ingen bortsett fra vennene mine jeg<br />

føler at jeg kan snakke om broren min <strong>med</strong>. Det er heller ingen som har<br />

kommet <strong>til</strong> meg <strong>og</strong> spurt om jeg trenger noen å snakke <strong>med</strong>.»<br />

Enkelte gir <strong>og</strong>så uttrykk for et ønske om å skåne foreldrene fordi de ser at<br />

disse strever <strong>med</strong> ganske mye. En skriver følgende kommentar: «Har<br />

oppigjennom følt at mamma <strong>og</strong> pappa har det liksom utfordrende nok slik<br />

som det er, slik at jeg ikke har villet belemre dem <strong>med</strong> mine vonde/triste<br />

tanker om situasjonen. Har ikke villet helt innrømme for familien hvor<br />

følelsesmessig vondt jeg synes det er». En annen sier det på en litt annen<br />

måte: «Ting som jeg føler blir egoistisk å ta opp i familiesammenheng eller<br />

venner, er ofte lettere å ta opp <strong>med</strong> en person som er helt nøytral <strong>til</strong> saken».<br />

Det finnes <strong>og</strong>så eksempler på at søsken ikke ser så stort behov for å snakke<br />

<strong>med</strong> noen om vansker knyttet <strong>til</strong> å ha søsken <strong>med</strong> nedsatt funksjonsevne.<br />

Noen som har søsken <strong>med</strong> lett funksjonsnedsettelse forteller at de ikke har så<br />

stort behov for samtale om dette temaet: «Brorens problemer er så små at det<br />

er ganske uaktuelt.» En annen sier: «Det at søsteren min har hatt nedsatt<br />

76

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!