Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

opplever at foreldrene gjør forskjell på dem og søsken med
funksjonsnedsettelse. At foreldre ikke skal gjøre forskjell, er også kjent fra
familier hvor ingen av søsknene har nedsatt funksjonsevne.
Litteraturgjennomgangen viser at det er få studier som trekker inn ressurser
utenfor kjernefamilien. Bare et par studier viser til utvidet familie og andre
ressurser som skole og nærmiljø. I noen få studier kommer det også fram at
søsken er opptatt av hvordan de selv og deres familier blir stigmatisert, og at
det er ting de ikke kan gjøre fordi omgivelsene er for dårlig tilrettelagt. Et par
studier tar opp søskens yrkesvalg, men dette er studier som har små utvalg og
som det ikke er mulig å trekke generelle slutninger fra. Vi har ikke funnet
studier som viser om hjelpeapparatet har betydning for søsken. Det finnes
imidlertid flere studier om søskengrupper, og disse konkluderer med at
støttegrupper er viktig fordi de gir søsken anledning til å snakke om sin
situasjon med andre som de har felles erfaringer med og som forstår mye av
hvordan de har det.
Oppsummert ser det ut til at mange studier er opptatt av søskens utvikling og
psykiske helse, deres situasjon i familien og relasjonen til sitt søsken med
nedsatt funksjonsevne. Litteraturen inneholder lite om vennskap, skole og
utdanning, yrkesvalg, opplevelse av diskriminering eller funksjonshemmende
barrierer. Stoneman (2005) viser til at når det som fokuseres mest, er om
søsken tar skade av å ha en bror eller søster med funksjonsnedsettelse, vil
personen med nedsatt funksjonsevne bli gjort til den som skaper de
eventuelle problemene som søsken opplever. Et utvidet perspektiv på
familiens og søskens situasjon og de barrierene de møter i samfunnet, ville
gitt en bredere forståelse av hvordan det er å vokse opp med et søsken som
har en funksjonsnedsettelse.
23