Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

fått tilgang til en stil som en jente på 12 år har skrevet om sitt søsken med
utviklingshemming. Vi har også et stort kvalitativt materiale som er hentet fra den
kvantitative delen av prosjektet hvor det viser seg at de åpne kommentarfeltene i stor
grad er fylt ut. Det innebærer at vi også har kvalitative data fra opp mot 100 søsken.
I tillegg til søskenintervjuene ble det gjennomført intervjuer med 20 familier i
studien «Å vokse opp med funksjonshemming»; både enkeltforeldre og foreldrepar.
De fleste av familiene hadde flere barn, og der hvor det fantes søsken, ble temaet om
søsken til barn med funksjonsnedsettelse tatt opp.
Selv om vansker med rekruttering gjorde at vi fikk færre søskenintervjuer i den
kvalitative studien enn vi hadde regnet med, mener vi at vi har fått en tilstrekkelig
bredde når det gjelder informanter. Søsknene er jevnt fordelt i forhold til
søskenrekkefølge, det vil si at vi har omtrent like mange småsøsken som
storesøsken. Kjønnsfordelingen mellom informantene er skjev: 12 jenter/kvinner og
4 gutter/menn. Dette skyldes til en viss grad tilfeldigheter. Vi søkte primært
informanter i alder 14 – 25 år og opplevde at dette utvalgskriteriet pekte ut en søster
oftere enn en bror. Samtidig opplevde vi også som nevnt at to gutter takket nei til
invitasjon om å stille opp til intervju, mens alle jentene som ble forespurt takket ja.
Det er vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner ut av dette, men ut fra
foreldrenes forklaringer kan det se ut som om gutter i begynnelsen av
tenåringsalderen kan føle at det ikke er så greit å skulle uttale seg.
I kvalitativ metodikk skilles det gjerne mellom induktiv tilnærming og deduktiv
tilnærming. Induktiv tilnærming betyr at man undersøker utvalget og etterpå
analyserer resultatene for å avdekke likheter og ulikheter mellom informantene.
Deduktiv tilnærming er basert på at man forut for undersøkelsen har avklart teoretisk
hva man vil undersøke, og analysen av datamaterialet vil dermed preges av arbeidet
med å avdekke om det er eller ikke er samsvar mellom de teoretiske forventningene
og de empiriske resultatene. I og med at kvalitative analyser innebærer såkalte
hermeneutiske prosesser hvor man søker å tegne komplekse helhetlige bilder på
bakgrunn av en utdypet forståelse for delene som konstituerer denne helheten, er det
å avklare hvilken forforståelse man går til undersøkelsen med viktig uansett om man
baserer seg på induksjon eller deduksjon. I dette prosjektet ble det arbeidet parallelt
med kunnskapsstatusen som er presentert i kapittel 2 og intervjuguidene for
intervjuene med søsken og foreldre [se vedlegg]. Spørsmålsstillingene i
intervjuguiden er dermed til en viss grad teoridrevet da temaer som er berørt i
forskningslitteraturen (for eksempel behovet for egne støttegrupper) ble tatt inn i
intervjuguidene. Samtidig reflekterte oppbyggingen av intervjuguiden også måten
studiens problemstilling er delt i tre temaområder. Det er likevel problematisk å si at
våre analyser er bare deduktive. I og med at det samlede designet for hele studien
gjør det mulig å forholde resultatene fra de kvantitative undersøkelsene med de
134