Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU
Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU
Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
seg å være slike forskjeller innenfor Søskenundersøkelsen, svekker det <strong>til</strong>liten<br />
<strong>til</strong> sammenligningen <strong>med</strong> Ung i Norge. Vi finner ingen signifikante<br />
forskjeller mellom de som er skoleelever <strong>og</strong> de som er studenter/ yrkesaktive<br />
i Søskenundersøkelsen når det gjelder de tre målene på selvoppfatning (se<br />
tabell v2.2 i vedlegg). Konklusjonene ut fra tabell 4.1 skulle derfor stå seg.<br />
4.3 Informantene forteller: jeg er som <strong>alle</strong> <strong>andre</strong><br />
I de kvalitative intervjuene kommer det fram et bilde som samsvarer <strong>med</strong><br />
funnene fra den kvantitative undersøkelsen. Søsknene som ble intervjuet,<br />
svarer at de er som jevnaldrende. Alle utenom én forteller om venner <strong>og</strong> man<br />
deltar i ulike aktiviteter sammen <strong>med</strong> <strong>andre</strong>. Når det gjelder fritidsinteresser<br />
spenner disse over et vidt felt; ridning, idrett, musikk, friluftsliv <strong>og</strong> «data»<br />
(det siste omfatter både bruk av sosiale <strong>med</strong>ia <strong>og</strong> spill). Alle disse interessene<br />
må oppfattes som vanlige aktiviteter det er naturlig at ungdom <strong>og</strong> <strong>unge</strong><br />
voksne engasjerer seg i. Også på ytre kjennetegn er de som <strong>andre</strong>. De går på<br />
skole, tar utdanninger eller jobber omtrent som <strong>andre</strong> på sin alder. De inngår<br />
<strong>og</strong>så i familiesammensetninger som må anses som rimelig ordinære (se neste<br />
kapittel for utdyping).<br />
Noen av informantene har foreldre som er innv<strong>andre</strong>re <strong>og</strong> forteller om<br />
opplevelsen av å skille seg ut eller bli satt i bås av <strong>andre</strong> på grunn av dette.<br />
Men <strong>og</strong>så disse informantene understreker en selvoppfatning som «vanlig»,<br />
<strong>til</strong> tross for at noen av dem har dramatiske opplevelser knyttet <strong>til</strong> det å flytte<br />
<strong>til</strong> Norge. Eventuell annerledeshet knyttes ikke <strong>til</strong> søskens funksjonsnedsettelse,<br />
men heller <strong>til</strong> det Prieur (2004) k<strong>alle</strong>r summen av små<br />
krenkelser, det vil si at en aldri føler seg fullt ut akseptert i sitt nye hjemland,<br />
men møtes av stadige små hentydninger <strong>til</strong> sin annerledeshet.<br />
Vi ser liten grunn <strong>til</strong> å tvile på beretningene om det vanlige. Vi ga<br />
informantene mer enn nok muligheter <strong>til</strong> å fortelle om belastninger <strong>og</strong><br />
utfordringer <strong>til</strong> at det skulle komme fram. Og det kom <strong>og</strong>så fram, men som et<br />
mer underordnet tema eller episoder <strong>med</strong> mindre betydning for «hvem jeg<br />
er». Vi kommer <strong>til</strong> det straks, men det kan først være verd å spørre om det er<br />
forhold ved søskenrelasjonen som gjør at beretningen om det vanlige blir mer<br />
fristende enn det er dekning for. En bror sier for eksempel: «Min bror betyr<br />
alt for meg. Hvordan han er som person i forhold <strong>til</strong> hva <strong>andre</strong> tenker om<br />
36