Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

at broren har kvaliteter som gjør han kan inngå i gjensidige positive
relasjoner til hennes venner. Andre beskriver noe av det samme i en mer
avdempet tone: «Vennene mine har vokst opp med det, og de fleste mener at
søsteren min er søt».
Dette at venner har en relasjon til søskenet med funksjonsnedsettelse er en
tematikk med flere ulike valører. Én informant som er lillesøster, forteller at
hun og moren har samarbeidet om regler og rutiner knyttet til besøk av
venner hjemme. Lillesøsteren forteller at storesøster med Down syndrom
gjerne kan være sammen med henne og venninnene hennes når de er på
besøk, men av og til vil de være for seg selv. Løsningen har vært å trekke et
skille mellom besøk av venner på eget rom, hvor det skal aksepteres at
lillesøsteren setter grenser for storesøsterens deltakelse, og besøk av venner i
huset for øvrig; der er regelen at alle må få delta på alle aktiviteter. Dette kan
synes som en liten sak, men eksempelet forteller at et småsøsken i dette
tilfelle legger noe mer innhold i det å «stenge seg inne» på eget rom med
venninner. Hun er opptatt av mer enn sin egen rett til privatliv med venner,
og ser søsterens behov og utfordringer. Enkelte andre informanter som har
søsken med utviklingshemming, gir direkte eller indirekte uttrykk for
oppfatningen at egne venner også må være vennene til søskenet dersom de er
venner. Dette blir likevel ikke utlagt som noe som gjør vennskapsrelasjoner
vanskelige. Tvert imot ser disse informantene det som selvfølgelig at
mennesker de vil være sammen med, må ha kvaliteter som gjør at de også
kan omgås søskenet deres på en god måte.
Dersom en ser funnene fra tabell 5.7 i lys av dette bildet, blir tolkningen noe
annerledes enn vi først foreslo. Det at de oftere er sammen med en eller to
faste kan være et uttrykk for at de har «bestevenner» snarere enn en
«vennegjeng», og at det nettopp skyldes kravene til aksept av funksjonsnedsettelsen.
Poenget skal imidlertid ikke overdrives siden forskjellene er
små.
Blant informantene i intervjuundersøkelsen var det noen av de eldste som
hadde kjæreste, og noen var også etablert i eget hjem med samboer/ektefelle.
Én informant som er storesøster skiller seg som nevnt tidligere ut blant
informantene ved at hun har en klar avtale med sin mor om at hun skal overta
omsorgen for søsteren når moren «ikke kan lenger». Lignende forhold er
påpekt også i andre studier (Dew et al. 2004, Carr 2005, Heller & Arnold
2010). På spørsmål om hvordan det å påta seg et slikt ansvar harmonerer med
69