Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

«… men heller tenkt at sånn er det og det må jeg da bli vant til. Så jeg har heller sett på det som mitt «problem» og noe jeg må lære meg å takle. Jeg vil ikke la det gå ut over henne». Dette eksemplet viser at søsken kan utvikle mestringsstrategier for å kunne hanskes med stress i en vanskelig situasjon (Dellve 2009b). Endelig er det også slik at enkelte av informantene i intervjuet presenterte seg på en måte som forteller at et viktig aspekt ved deres selvoppfattelse og identitet er knyttet til det å være en omsorgsperson for søskenet som har en funksjonsnedsettelse. Mange informanter forteller at de på ulike måter har passet på eller forsvart søskenet sitt i ulike situasjoner, men hos noen går dette lenger og er en mer systematisk del av informantenes liv. Én søster er svært involvert i det daglige stellet av storesøsteren. Disse søstrene går på samme skole og informanten forteller at det er blitt tatt opp med skolen at hun også der bruker mye tid i friminuttene til å passe søsteren. Når dette nevnes her er det fordi fortellingen etterlater et inntrykk av at informantens dagligliv og aktivitet både hjemme og ute er preget av omsorgsrollen hun har gått inn i. En annen informant som er storesøster har en klar oppfatning om at det er hun som skal ivareta ansvaret for lillesøsteren når moren deres ikke lenger klarer dette. Her er omsorgen for et søsken med funksjonsnedsettelse blitt en livsoppgave. Det at noen søsken påtar seg slike oppgaver er også kjent fra internasjonal litteratur (Bruke & Montgomery 2000, McGraw & Walker 2007). 4.4 Avslutning Oppsummert må en kunne konkludere at søsken opplever at de i hovedsak er som andre på samme alder. Bare enkelte forteller om hendelser og erfaringer som kan virke negativt på måten de oppfatter seg selv på. For noen handler dette om mobbing, og for andre kan søskens atferd oppleves som noe en blir flau over. Enkelte gir også uttrykk for at de trenger noen å snakke med om sin situasjon, og andre går eller har gått til psykolog. Dette kommer vi nærmere tilbake til i neste kapittel. Alt i alt framstår likevel disse historiene som episoder eller underordnete tema, som kompletterer bildet av det vanlige mer enn at det underminerer det. 40
Det er interessant å merke seg at bildet av seg selv som vanlig er gjennomgående. Stort sett vil kvalitative analyser få fram noen typiske, men forskjellige typer. Det kan være «den resignerte», «den sinte» eller annet, avhengig av tema og datas innhold. I våre data er det variasjoner over ett tema, det vanlige, som er melodien. En refleksjon angående den gjennomgående rapporteringen om at man er «vanlig», kan også knyttes til det generelle forholdet at barn kanskje ikke stiller spørsmål ved sin daglige tilværelse på samme måte som en voksen kan gjøre det. For eksempel preges de fleste barns forhold til foreldre og søsken av det som kan betegnes som en uforbeholden aksept (Honneth 2005): Barns måte å forholde seg til omverdenen på preges i høy grad av tilpasning til forhold barnet tar for gitt. Det betyr ikke at endringer er uproblematisk for et barn. Søskensjalusi fra eldre søsken som får nye småsøsken er et fenomen som forteller at også barn kan streve med endringer som de føler påvirker deres situasjon på en grunnleggende måte. Også enkelte av våre informanter rapporterer dette, men det er lite som tyder på at sjalusien ble forsterket av at søskenet hadde en funksjonsnedsettelse. Tilsvarende er de som er småsøsken til barn med funksjonsnedsettelse i en situasjon hvor søskenforholdet er noe gitt som aldri har vært annerledes. En søster på 12 år har skrevet stil om sin eldre søster med funksjonsnedsettelse, og reflekterer over at rekkefølge i søskenrekka har betydning for hvordan funksjonsnedsettelsen kan virke inn. Hun skriver: «Selv om livet mitt er annerledes enn andres, så føler jeg at livet mitt er helt likt andres, bare med en litt annerledes vri... Det tror jeg er fordi jeg ble født inn i (søsters navn) verden og ikke hun i min. Det gjør at jeg ikke vet hvordan det ville vært å leve uten en storesøster som er funksjonshemmet. For hvis det hadde vært slik at jeg ble født før (søster), ville jeg ha visst hvordan det var å leve uten en som var utviklingshemmet, og overgangen ville da blitt veldig vanskelig. Så mitt liv er nok veldig normalt, bare at det er fylt med en erfaring som ikke alle har.» Denne informanten skriver her at det å få et småsøsken med en funksjonsnedsettelse ville være en overgang som kunne blitt vært «veldig vanskelig». Denne antagelsen støttes av at eldre søsken har dårligere Sosial selvoppfatning, men for øvrig finner vi lite spor av slike effekter i vårt materiale. 41
Page 1: Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5: Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7: Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11: 5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13: i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15: gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17: skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19: funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22: 2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24: dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26: som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28: I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30: søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32: de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41: Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45: en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57: familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65: Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67: Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69: Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71: solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73: oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75: personer som er informert og som ha
Page 76 and 77: på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79: har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81: Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83: hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85: samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87: Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89: «Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91: Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93: har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95: essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97: 6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99: Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101: mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103:
Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105:
Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107:
skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109:
I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111:
funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113:
sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115:
Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117:
et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119:
øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122:
8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124:
forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126:
andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128:
og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129:
ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133:
D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?