Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

samtidig er dette et av de få punktene i denne rapporten der type og grad av
funksjonsnedsettelse slår så tydelig ut.
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Har det hendt at du har hatt behov for å snakke med noen
om din situasjon som søsken som du ikke kan snakke om
med familie eller venner?
71,9
24,0
4,2
Nei Ja, en sjelden gang Ja, ofte
Figur 5.4
Har det hendt at du har hatt behov for å snakke med noen om din
situasjon som søsken som du ikke kan snakke om med familie eller
venner? (prosent; n=96)
I tabell 5.9 presenterer vi svarene på et bredere sett av spørsmål om hvem en
har snakket med om det å være søsken, og hvor nyttig en synes det har vært.
Vi nevnte sju ulike grupper eller «instanser», listet opp i tabellen. Som vi ser
står familie og venner i en særstilling. De fleste har snakket med disse, og det
oppfattes stort sett som nyttig. Særlig framstår familien som viktig støtte. Et
stort flertall har snakket med familien og finner det nyttig. Det er med andre
ord det uformelle nettverket av nære personer som i praksis fungerer som
støtte.
Forholdet til hjelpeapparat eller representanter for offentlige tjenester er desto
mer perifert. Svært få har erfaringer med i det hele tatt å ta opp spørsmålet,
og blant de som har gjort det oppfatter få det som nyttig. Dette gjelder både
lærere, helsesøster og fastlege. Hvorvidt forklaringer er at systemet ikke
fungerer for søsken; har glemt dem, ikke ser dem – det kan ikke de
72