Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

dreier seg om foreldres og familiers situasjon når de har barn med nedsatt
funksjonsevne (Ingstad & Sommerschild 1984, Holmsen & Ulseth 1987,
Tøssebro & Lundeby 2002, Kittelsaa, Magnus & Berg 2011, Haugen,
Hedlund og Wendelborg 2012). Studien til Haugen mfl. (2012) inneholder
intervjuer både med foreldre og søsken. De norske studiene har hovedsakelig
en kvalitativ design og bruker intervju som metode. I studien til Ingstad og
Sommerschild (1984) rapporterer 21 prosent av foreldrene om ulike typer
atferdsvansker, søvnproblemer og renslighetsproblemer blant søsken til barn
med nedsatt funksjonsevne. Det er da snakk om problemer ut over det som er
vanlig for alderen. Denne typen vansker kommer i mindre grad fram i senere
studier, noe som kan tyde på at nyere studier i mindre grad enn tidligere har
problemfokus (jfr. Stalker & Connors 2004). Flere av temaene som tas opp i
de tidlige norske studiene, finnes imidlertid også i nyere studier; forholdet
mellom søsknene, mellom barna og foreldrene og søskens forhold til
jevnaldrende venner. I studier hvor foreldre er informanter, kommer det
dessuten fram at foreldre opplever at søsken ofte tar stort ansvar i familien,
og at foreldrene bekymrer seg for dette (Kittelsaa mfl. 2011). Det kan være
en belastning for foreldre at det blir for lite tid til søsknene som ikke har
funksjonsnedsettelse, og samtidig kan søsken erfare at det er ting de ikke kan
gjøre sammen som familie (Haugen mfl. 2012).
Studien til Tøssebro & Lundeby (2002) inngår i den longitudinelle studien
«Å vokse opp med funksjonshemming i dagens Norge» som omhandler
familier til barn med nedsatt funksjonsevne som er født i 1993-95. Studien
anvender både spørreskjema og kvalitative intervjuer. Foreldrene hadde barn
i barnehagealder da første del av undersøkelsen ble gjennomført (Tøssebro &
Lundeby 2002). Spørsmål om søsken ble da bare tatt opp i den kvalitative
delen av studien. To typer relasjoner mellom søsknene ble beskrevet; det
omsorgsfulle søsken og det sjalu og oppmerksomhetskrevende søsken. Disse
to måtene å forholde seg på kunne finnes side om side, og de kunne variere
fra situasjon til situasjon. Søsken kunne for eksempel vise sjalusi hjemme og
omsorg i barnehagen. I denne og andre norske studier kommer det fram at
foreldrenes bekymring dreier seg om at søsken får mindre oppmerksomhet på
grunn av sitt søsken med funksjonsnedsettelser, og de forsøker derfor å
strekke seg langt for å dekke søskens behov. Foreldrene tilstreber at forholdet
mellom søsknene med og uten funksjonsnedsettelser skal være mest mulig
som et vanlig søskenforhold, selv om de ser at søsken kan få større ansvar
hjemme enn det som er vanlig i andre familier. Mange foreldre sier at de
11