Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

i omgivelsene, og opplevd selv å være flau over å ha et søsken med
funksjonsnedsettelse.
Når søsken likevel både ser seg som og framstår som vanlige unge, er
det lett å resonnere i retning av resilience (mestring tross et vanskelig
utgangspunkt) eller også det såkalte Polyanna-syndromet (at man
tilpasser hvem en sammenligner seg med og fokuserer på at noen har
det verre). Vi kan ikke se at det er grunnlag for slike fortolkninger.
Det er snarere slik at det å være søsken til et barn med nedsatt
funksjonsevne
o skaper uvanlig solidaritet både til foreldre og søskenet med
nedsatt funksjonsevne
o at søsknene ved å være vanlige, tilfører familien noe vesentlig
o at det uvanlige rett og slett blir hverdag
I dette lyset framstår selvforståelsen og «det vanlige» verken som
«resilience» eller fasade, men må snarere tolkes innenfor rammen av
det som kalles «a sociology of acceptance».
x