Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

2.4 Oppsummering
Denne litteraturgjennomgangen har sett på 65 titler. Omtrent halvparten av
disse omhandler søsken til barn og voksne med funksjonsnedsettelse som
ikke er nærmere spesifisert. I denne gruppen finnes det noen få studier som
handler om søsken til barn med spesifikke tilstander som spina bifida,
cerebral parese eller hørselshemming. Samtidig er det sannsynlig at begrepet
funksjonsnedsettelse også dekker diagnoser som utviklingshemming og
autisme. Den andre halvparten av titlene dreier seg spesifikt om søsken til
barn og voksne med utviklingshemming og/eller autisme, og noen av disse
sammenlikner situasjonen for søsken til personer innenfor disse to
diagnosegruppene. En kan spekulere i årsaker til at det i så stor grad er
fokusert på søsken til barn og voksne med utviklingshemming eller autisme,
men det er mulig å tenke seg at begge diagnosene handler om personer som
trenger omfattende og varig oppfølging, og at det antas at påvirkning på
søsken kan være betydelig og varig.
En slik antakelse støttes av at et flertall av studiene er opptatt av søskens
psykososiale utvikling og eventuelle belastninger av å vokse opp som søsken
til en person med funksjonsnedsettelse. De fleste studiene som det er referert
til her, inkludert artiklene som inneholder litteraturgjennomganger,
konkluderer imidlertid med at søsken kan oppleve ekstra belastninger, men at
de fleste vokser opp uten nevneverdige vansker. Forhold som plass i
søskenrekka, søskens kjønn eller type funksjonsnedsettelse ser ikke ut til å ha
betydning for søskens situasjon. Unntaket er søsken til barn med autisme og
barn som har utagering eller andre former for problematferd. Her finnes det
en viss dekning for å si at søsken kan ha økt risiko for å få psykososiale
problemer. Et forbehold er likevel at det kan finnes genetiske faktorer i
familier som har barn med autismespekterdiagnoser, og slike faktorer kan
også gi utslag hos søsken.
En del studier tar opp forholdet mellom søsken, og ofte beskrives
søskenrelasjonen som varm og omsorgsfull eller som en vanlig relasjon. Et
par studier viser at søskenrelasjonen kan settes på prøve i tenåringstiden, men
det er kanskje ikke vanskelig å forstå siden denne aldersgruppen ofte strever
med å forholde seg til sin familie. Studier av søskenrelasjoner i voksen alder
viser at de positive følelsene kan vedvare selv om søsken i større grad får en
omsorgsrolle. Når det gjelder søskens forhold til familien i oppveksten, er det
viktig at de får god informasjon om funksjonsnedsettelsen og at de ikke
22