Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

forskjellen. Slike tester gjøres gjerne med barn, der de skal velge hvem de
helst vil være sammen med ut bilder eller stiliserte tegninger av andre barn.
Disse barna er forskjellige med hensyn på kjønn, hudfarge med mer,
inkludert at noen har en synlig funksjonsnedsettelse. På slike tester kommer
barn med funksjonsnedsettelser dårlig ut, sammen med overvektige. Ytterhus
(2000) gjorde en variant av slike tester i barnehager, men med den forskjellen
at barna skulle velge blant de andre barna i barnehagen. Det var ikke lenger
abstrakte kategorier, men barn de kjente og hadde et personlig forhold til. Da
ble resultatene helt annerledes. Barn med nedsatt funksjonsevne ble sjelden
valgt først, men de var svært ofte nummer to, tre eller fire. Sagt på en annen
måte, når en gikk fra abstrakte kategorier til kjente personer, trådte
funksjonsnedsettelsen i bakgrunnen. Dette poenget kan trekkes litt videre og
over mot nære relasjoner.
Sosiologene Bogdan og Taylor (f eks 1987) spør hvorfor vi bruker så mye
krefter på å forstå og studere avvik og stigma, men overser at i de fleste
tilfeller der en finner at en gruppe er stigmatisert, der finner en også nære
relasjoner og uforbeholden aksept. De slår et slag for studier av det de kaller
«the other side of deviance» og også «a sociology of acceptance». Der er
utfordringen å finne soner av akseptering og å utforske hva som kjennetegner
slike relasjoner. Et av eksemplene de trekker fram, er familier til personer
med utviklingshemming. Da snakker en ikke bare om kjente, men om nære
relasjoner til personer en tar som en selvfølge. For å forstå måten søsken
integrerer det vanlige og det uvanlige, er det ikke sikkert en skal se til
begreper som mestring eller «resilience». Det handler ikke om «å stå han av»,
men om det selvsagte og nære innenfor en ramme som kjennetegnes av
akseptering og anerkjennelse. Relasjonene preges av det som i klassisk
sosiologi ble kalt «ascribed» - de bare er der, enkelt og greit. Relasjonene i en
familie er det mest typiske eksemplet på slike relasjoner, og det er i det
verdensbildet søsken integrerer sine erfaringer av vanlighet og annerledeshet.
En beslektet tekning finner en også innenfor såkalt kritisk teori, der begrepet
om gjensidig anerkjennelse er sentralt (Honneth 2005). Det er en vesentlig
forskjell på å nærme seg andre med den innstilling at de representerer noe
utfordrende man må finne ut av eller tolerere, og det å nærme seg andre med
en innstilling der personen er en selvfølge og utgangspunktet at man
selvfølgelig forholder seg til ulike former for menneskelig variasjon. Aksept
for andre er i denne sammenhengen en aksept for andres annerledeshet som
111