Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

Tabell 7.2 viser at søsken klart oppfatter at de har annerledes holdninger. De
anser seg i større grad å oppfatte funksjonshemmete som likeverdige, i større
grad å støtte inkludering og avvise egne miljø for funksjonshemmete, og at
de har mindre tro på kvaliteten på støtteordningene og at det norske samfunn
i praksis tilbyr like muligheter. Forskjellene i gjennomsnitt er signifikant for
alle spørsmålene.
På et av spørsmålene har vi tilnærmet sammenlignbare svar fra «folk flest».
Norsk monitor har stilt spørsmålet «Fysisk funksjonshemmede kvinner (for
eksempel rullestolbrukere) er like godt egnet til å fylle morsrollen som andre
kvinner» til et representativt utvalg personer i Norge i 2005. Dette er ikke helt
sammenlignbart fordi de brukte en firepunkts skala fra «helt uenig» til «helt
enig», samt at aldersspredningen er mye større. Der kom det imidlertid fram
at 10 prosent var helt eller delvis uenig, mens rundt 86 prosent var helt eller
delvis enig (Borg 2008). Dette er ikke vesentlig forskjellig fra hva søsken har
svart, mens svært forskjellig fra hva søsken tror folk flest mener. Tolkningen
av dette er usikker. Trolig er søskens bilde av folks holdninger noe skjev,
men en må også ta høyde for at folk flest svarer det de anser som «sosialt
akseptabelt» og at Borgs (2008) funn gir et for positivt inntrykk. Vi må bare
notere funnene og uttrykke usikkerhet i forhold til hva en skal legge i søskens
oppfatning av andre. Bildet av søskens egne holdninger er imidlertid en stor
grad av oppslutning om verdier som likeverd og inkludering, samt skepsis til
at de ordningene som fins i Norge i dag faktisk er så gode. På vanskelige
inkluderingsspørsmål (har det best hvis de får være sammen med andre med
samme type funksjonsnedsettelse) og spørsmål som kan tolkes som mindre
verdiladet (veldig forskjellig fra andre), er det større spredning i svarene.
101