Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken. Svar fra søsken og foreldre. Prosenter I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke Søsken (n=96) 9,4 25,0 64,6 1,0 Forholdet til mine søsken ligner søskenforhold flest * (Forholdet til søsken ligner søskenforhold flest) Foreldre til søskene (n=89) Alle foreldre (n=283) 20,2 44,9 33,7 1,1 17,3 35,7 36,7 10,2 * Signifikant forskjell på 0,05 nivået mellom søsken og deres foreldre. Blant søsknene er det relativt stor oppslutning om at relasjonen er vanlig. Bildet står seg når vi kontrollerer for egenskaper ved søskenet og barnet med funksjonsnedsettelse i en regresjonsanalyse, for eksempel type og grad av funksjonsnedsettelse, samt utfordrende atferd. Det er heller ingen forskjeller hvis man kontrollerer for kjønn eller plass i søskenrekkefølgen. En kunne kanskje vente variasjon etter både grad og type funksjonsnedsettelse, men det finner vi ikke. Svarene på spørreskjemaet går således inn i fortellingen om det vanlige. Foreldrene stiller seg noe mer tvilende til hvor vanlig relasjonen er, men få svarer at den i liten grad er vanlig. Forskjeller mellom søsken og foreldre peker i samme retning som det en kunne forvente ut fra tidligere forskning. Flere har funnet at på en del spørsmål har søsken en tendens til å svare mer positivt enn det som er foreldrenes vurderinger. Foreldre har en tendens til å mene at søsken påvirkes mer enn søsken selv gjør (se Rossiter & Sharpe 2001, Dellve 2004, Moyson & Roeyers 2012). Det store flertallet av informantene i det kvalitative utvalget har mer enn ett søsken. Mange har et eller flere halvsøsken. Alle informantene beskriver gjennomgående at de har gode relasjoner til søsknene sine, uavhengig av om de har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Samtidig er det ingen av informantene som anser seg som spesielt knyttet til søsken uten funksjonsnedsettelse. Når informantene skal beskrive sin relasjon til søskenet med funksjonsnedsettelse derimot, faller beskrivelsene i to hovedkategorier. En del av informantene følger mønsteret fra tabell 5.6 og legger vekt på at forholdet er «vanlig» (se også Connors & Stalker 2003). Andre ser det som uvanlig, men da i form av at det preges av en ekstraordinær nærhet (se også 56
Stoneman 2001). I den første gruppen – hvor blant annet to informanter som har søsken med cerebral parese befinner seg – begrunner søsknene relasjonens karakter av å være «vanlig» i en oppfatning av at søskenet er vanlig: «Jeg så ikke galt med henne. Hvis jeg ikke hadde hørt at hun har hatt Cerebral Parese så hadde jeg bare tenkt at det var noe galt med armen. Det er bare venstre armen det er noe galt med.» (lillebror til søster med cerebral parese) De som beskriver ekstraordinært nære relasjoner, har enten søsken med utviklingshemming eller hørselshemming. Informanten som har to døve søsken sier det slik: «Vi har selvfølgelig et ganske spesielt forhold, vi har den dag i dag aldri kranglet, vi har en sånn type sterkt forhold hvor vi aldri krangler, vi sladrer aldri på hverandre, ingenting liksom, det er bare noe mellom oss.» (storesøster til døv søster og bror) Disse informantene legger imidlertid også vekt på at funksjonsnedsettelsen til søskenet ikke er noe som kommer i veien for det å se søskenet først og fremst som en «vanlig» person i sin nære familie. Samtidig forteller også de fleste informantene at de ser sine søsken med funksjonsnedsettelse som uvanlige på ulike vis. Noen informanter betoner funksjonsnedsettelsen som noe som har gitt deres søsken spesielle kvaliteter som de setter høyt. Noen av kvalitetene som fremheves kjenner vi fra den generelle diskusjonen spesielt om utviklingshemmedes plass i samfunnet. Utsagn som går igjen handler om et utviklingshemmet søsken som gledesspreder og en positiv person i hverdagen: «[Navn på søster] er alltid blid.» (storesøster til jente med autisme). Det er fristende å spørre om søsken her driver skjønnmaling og til og med repeterer stereotypier. Vi kan imidlertid ikke se at dette er tilfelle. Der de beskriver tette bindinger til søsken med funksjonsnedsettelse, handler det like mye om gjensidige relasjoner som er utviklet gjennom felles oppvekst, og der søskeninformantene kan peke på særskilte kvaliteter som de setter høyt hos søskenet med funksjonsnedsettelse. Dette spenner fra særlige egenskaper som beundres og verdsettes («han er sterk» (mentalt) eller «[Navn på søster] kan være veldig sta»), til en mer generell beskrivelse av en vennskaps-relasjon. I tillegg til dette gir mange informanter uttrykk for en solidaritet med søskenet med funksjonsnedsettelse som ligner den 57
Page 1:
Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5:
Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7:
Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11:
5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13:
i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15:
gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17:
skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19: funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22: 2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24: dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26: som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28: I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30: søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32: de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41: Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45: en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53: «… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57: familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65: Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67: Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 70 and 71: solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73: oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75: personer som er informert og som ha
Page 76 and 77: på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79: har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81: Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83: hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85: samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87: Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89: «Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91: Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93: har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95: essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97: 6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99: Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101: mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103: Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105: Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107: skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109: I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111: funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113: sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115: Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117: et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119:
øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122:
8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124:
forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126:
andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128:
og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129:
ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133:
D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?