Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

I bunn og grunn betyr dette at vi må tolke resultatene i denne undersøkelsen med
forbehold og diskutere dem edruelig i lys av eventuelle skjevheter. Samtidig er det
viktig å understreke at vi i gjennomføringen av undersøkelsen og i analysene har
gjort mye for å forebygge eventuelle skjevheter og datamaterialet anses som
forholdsvis godt og vil gi oss innsikt i flere forhold om hvordan det er å vokse opp
som søsken til en person med nedsatt funksjonsevne.
2. Kvalitativ undersøkelse
I prosjektskissen la vi opp til at vi skulle rekruttere søsken fra familier som deltar i
den longitudinelle studien «Å vokse opp med funksjonshemming». Denne studien
inneholder både en kvantitativ og en kvalitativ del, og vi søkte Norsk
Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste om å få mobilisere den kvalitative delen av
utvalget slik at vi kunne forespørre familiene om tillatelse til å kontakte søsken. I
tillegg ønsket vi å ta kontakt med ressurspersoner som vi har brukt i et tidligere
prosjekt for å komme i kontakt med minoritetsfamilier som har barn med
funksjonsnedsettelse. I tillegg ønsket vi å rekruttere søsken fra et hørselsfaglig
kompetansesenter. NSD ga tillatelse til disse måtene å gå fram på.
I utgangspunktet tok vi sikte på å rekruttere inntil 20 søsken og inntil 10 foreldre.
Det har ikke vært enkelt å rekruttere søsken. I vårt utvalg fra den longitudinelle
studien var barna med nedsatt funksjonsevne blitt 16-18 år, noe som innebar at flere
hadde eldre søsken som hadde flyttet hjemmefra og som viste seg lite interessert i å
delta. Yngre søsken kunne på den annen side være i en alder hvor det er vanskelig å
skulle fortelle om seg selv. Dette gjaldt blant annet to gutter på 14 år hvor foreldrene
informerte om at de ikke ville delta fordi de syntes det var flaut.
For å sikre at undersøkelsen fanger opp ulike funksjonsnedsettelser ble det som
nevnt rekruttert tre søsken gjennom et hørselsfaglig kompetansesenter. Et av disse
søsknene har minoritetsbakgrunn. Det viste seg å være en utfordring å skulle
rekruttere andre søsken med minoritetsbakgrunn. At det er vanskelig å rekruttere
informanter med minoritetsbakgrunn er kjent fra andre studier (Tøssebro og
Ytterhus 2006, Tøssebro og Lundeby 2002). Våre kontaktpersoner fra tidligere
prosjekt var villig til å bistå oss, men det måtte mange runder til før vi fikk kontakt
med søsken som var villige til å la seg intervjue, men antall søsken med
minoritetsbakgrunn ble til sist 4 personer; en bror og tre søstre.
Vårt endelige utvalg av søsken består av 15 ungdommer og unge voksne i alderen 12
til 31 år. Deltakeren på bare 12 år insisterte selv på å bli intervjuet, og foreldrene ga
tillatelse med den begrunnelse at hun var sterkt involvert i livet til sitt søsken med
nedsatt funksjonsevne og hadde gode og til dels modne refleksjoner. I tillegg har vi
133