Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

arn med autisme kan spille en rolle, men at det ellers er usikkert hva forskjellene bunner i. I en studie som sammenlikner søsken til barn med henholdsvis autisme og Down syndrom og søsken til barn uten funksjonsnedsettelse, fant Rodrigue, Geffken & Morgan (1993) noe større grad av atferdsmessige problemer hos søsken til barn med autisme. Imidlertid var forskjellen liten og kom til syne på to områder; det var flest problemer der søsken uten funksjonsnedsettelse var eldre enn søsken med autisme, og det var flere problemer blant disse søsknene dersom foreldrene hadde problemer i parforholdet. Dette forklares med at barn som får søsken som krever mye av foreldrene, vil kunne reagere på de endringene som skjer fordi ens egen situasjon blir endret i betydelig grad. De viser ellers til at foreldres forhold virker på barna i familien. Det er kjent fra forskning om familier generelt at ekteskapelig stress kan føre til at søskenrelasjoner blir mindre positive (Shunterman 2007). Sammenheng mellom stress hos foreldre og søskens tilpasning er vist i en rekke studier (Dyson 1998, Schunterman 2007, Mulroy, Robertson, Aiberti, Leonard & Bower 2008). Foreldres stress og dermed søskens tilpasning kan knyttes opp mot atferdsvansker hos barn med funksjonsnedsettelse (Fisman et al. 1996). I en studie av familier som hadde barn med autisme kom det fram at familier som på grunn av stress søkte hjelp fra det formelle hjelpeapparatet, opplevde mer problemer hos søsken enn de som ikke søkte slik hjelp (Rivers & Stoneman 2003). Hames (2008) peker på at i tillegg til atferdsvansker hos barn med funksjonsnedsettelse henger søskens tilpasning sammen med omfanget av informasjon de får. Intervjuer med søsken viser at de, i likhet med foreldrene, har behov for informasjon tilpasset sin alder, og åpen kommunikasjon mellom foreldre og søsken omkring funksjonsnedsettelsen synes å ha positiv effekt (Seligman & Darling 1997). I en britisk studie fant man at søsken var oppmerksom på søster eller brors funksjonsnedsettelse, uten at de opplevde at dette gjorde at deres søster eller bror var vesentlig forskjellig fra dem selv. Imidlertid reagerte de på andre menneskers negative holdninger og på de barrierene som deres søster eller bror opplevde i sine omgivelser. Selv opplevde de i liten grad begrensninger i sine egne aktiviteter selv om det kunne hende at familien som helhet ble hindret fra å delta på steder som ikke var tilgjengelig for familiemedlemmet med nedsatt funksjonsevne (Connors & Stalker 2003). Omgivelsenes reaksjoner på familiemedlemmet med funksjonsnedsettelse kan irritere 16
søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000), og opplevelse av at søsken med funksjonsnedsettelse bli ertet eller plaget kan føre til tristhet, sinne og beskyttelse (Bellin, Kovacs & Savin 2008). 2.3.2 Søskenrelasjoner Søskenforholdet er den mest langvarige relasjonen i familien. Søsken kan gi hverandre gjensidig støtte gjennom livet, men kan også være rivaler når det gjelder oppmerksomhet fra foreldre (Dellve 2009a). Relasjonen mellom søsken har betydning for utvikling av sosiale evner, selvfølelse og identitet (Stoneman 2001). Når et av søsknene har funksjonsnedsettelse, kan det være andre roller og en annen rollefordeling i familien, men i følge Stoneman (2001) er det ikke noe som tyder på at det er skadelig verken for søsken eller for relasjonen å vokse opp med et søsken med nedsatt funksjonsevne. I en studie av barn i 12-års alderen som hadde søsken med utviklingshemming, rapporterte mødre at søskenrelasjonen var mest positiv når søsken hadde samme kjønn (Begum & Blacher 2011). I en kontrollgruppe hvor ingen søsken hadde funksjonsnedsettelse, var relasjonen mest positiv når søsken hadde forskjellig kjønn. Forfatterne forklarer dette med at søsken til barn med utviklingshemming ofte blir involvert i omsorgsarbeid, og at det er lettest å gå inn i dette dersom begge har samme kjønn. Flere studier viser en varm, omsorgsfull og positiv søskenrelasjon når et av barna har en funksjonsnedsettelse (Stoneman 2001), men noen studier viser problemer hos søsken dersom et barn med autisme er eldre (Rossiter & Sharpe 2001, Dellve 2009a). Tenåringstiden kan være en problemfylt tid av mange årsaker, og Opperman & Alant (2003) peker på at sårbarheten i denne overgangstiden kan øke utfordringene med å ha søsken med nedsatt funksjonsevne og føre til at noen trekker seg unna, mens andre går inn i familiens verdier og problemløsningsstrategier. Foreldre oppfordres til å være oppmerksomme på den spesielle sårbarheten hos søsken i tenåringstiden (Seligman & Darling 2007). Skotko & Levine (2006) peker på at søsken til barn med Down syndrom ofte viser mer positive enn negative følelser overfor sitt søsken, selv om det også finnes eksempler på at søsken til barn med Down syndrom har atferdsproblemer. De framhever at det er viktig at søsken får være søsken og ikke tilleggs-foreldre, at foreldre svarer åpent på spørsmål og tillater negative følelser. I en spørreundersøkelse hvor det deltok 284 søsken til voksne med 17
Page 1: Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5: Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7: Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11: 5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13: i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15: gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17: skal se i kapittel 2 synes det på
Page 18 and 19: funksjonsnedsettelse som en del av
Page 21 and 22: 2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24: dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26: som blir lagt merke til av andre, o
Page 27: I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 31 and 32: de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41: Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45: en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53: «… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57: familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65: Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67: Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69: Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71: solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73: oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75: personer som er informert og som ha
Page 76 and 77: på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79:
har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81:
Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83:
hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85:
samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87:
Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89:
«Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91:
Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93:
har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95:
essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97:
6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99:
Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101:
mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103:
Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105:
Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107:
skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109:
I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111:
funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113:
sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115:
Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117:
et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119:
øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122:
8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124:
forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126:
andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128:
og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129:
ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133:
D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?