Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

Sammendrag
Rapporten redegjør for funnene fra en studie av søsken til barn med nedsatt
funksjonsevne, gjennomført fra desember 2011 til november 2012. Den
bygger på data fra søsken som nå er ungdommer eller unge voksne:
dybdeintervju med 15 søsken og utfylte spørreskjema fra 100. Rapporten
inneholder også en oversikt over nasjonal og internasjonal forskning om
søsken til personer med nedsatt funksjonsevne (kapittel 2).
Gjennomgangen av eksisterende internasjonal forskning indikerer at mange
søsken kan oppleve en barndom med ekstra oppgaver, foreldre som kan ha
mindre tid, og erfaringer som kan være belastende. Likevel er det gjennomgående
funnet at de aller fleste vokser opp uten nevneverdige vansker. En ny
litteraturgjennomgang om familier med utviklingshemmete barn konkluderer
med at søsken har «minimal (if any) risk of psychosocial problems» (IASSID
2012, s. 4). Vårt fokus er bredere enn psykososiale vansker, men funnene er
likevel i tråd med konklusjonen fra IASSIDs gjennomgang. Noen hovedkonklusjoner
er:
Søsken oppfatter og omtaler seg selv som vanlige. Vi har sammenlignet
med andre ungdommer når det gjelder selvforståelse, omsorg
og utviklingsstøtte fra foreldre, mestring i skolen og karakterer.
Hovedkonklusjonen er den samme som når ungdommene forteller
selv. De framstår som vanlige ungdommer, og der det er forskjell
kommer gjerne søsken bedre ut enn andre.
Et punkt der de skiller seg klart fra andre ungdommer, gjelder tanker
om framtidig yrke. Det å arbeide med mennesker framstår som et
betydelig viktigere insentiv for søsken til barn med funksjonsnedsettelser
enn for andre ungdommer.
Bildet av søsken som vanlige er imidlertid tvetydig. I tillegg til det
vanlige, forteller de om foreldre som har hatt mye å gjøre og som har
slitt i forhold til tjenester og hjelpeapparat. Mange har tatt mer ansvar
enn andre barn på samme alder. De har også møtt negative reaksjoner
ix