Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

5. Søskens sosiale omgivelser
I forskning om søsken til barn med nedsatt funksjonsevne har spørsmål rundt
psykososiale forhold fått desidert mest oppmerksomhet, særlig psykososiale
vansker (se kapittel 2). Samtidig er det en generell teoretisk antagelse at
eventuelle vansker henger sammen med sosiale forhold. Dette gjelder ikke
minst med utgangspunkt i teori om utvikling av identitet og selv, blant annet
teorier knyttet Georg Herbert Meads sosialpsykologiske filosofi (1934). Her
ses helt grunnleggende psykiske forhold, inkludert selvforståelse og også
tenkning, som å være preget av de reaksjoner man møter fra andre
mennesker. Tidvis brukes speilet som metafor. Vi bruker speilet for å bli
kjent med vårt fysiske ytre, men for å bli kjent med vårt sosiale selv bruker vi
andres reaksjoner som speil. Også mer praktiske tilnærminger legger vekt på
de sosiale omgivelsene. Man ser for seg en rekke faktorer som til sammen
kan medføre at søsken til barn med funksjonsnedsettelser lettere utvikler
psykososiale vansker. Det kan handle om forholdet til foreldrene, for
eksempel at de får mindre oppmerksomhet, må klare seg mere selv og
kanskje også at de må ta oppgaver som går langt utover det jevnaldrende må.
Man ser også for seg en sosial sårbarhet, dels ved at eventuelle stigma knyttet
til søsken kan være smittsomt, såkalt «courtesy stigma» (Goffman 1963),
man kan være flau over å vise seg sammen med søskenet med
funksjonsnedsettelse eller å ha med venner hjem, en kan oppleve negative
reaksjoner når en er sammen med søskenet, eller rett og slett være en
blanding av skuffet og irritert over hvordan omgivelsene ser på søskenet.
Listen over faktorer som potensielt kan øke sårbarheten er omtrent like lang
som den listen en kan lage for personer er funksjonshemmet selv. I dette
kapitlet skal vi se på en rekke slike forhold, noe med basis i data fra
spørreskjemaundersøkelsen, annet med utgangspunkt i intervjuene. I
spørreskjemaundersøkelsen tok vi opp et begrenset sett av tema, mens i
intervjuene hadde vi en bred innfallsvinkel. Det var imidlertid ikke alle tema
som var like aktuelt å forfølge videre. Det er grunnen til at noen tema bare
blir kort berørt, mens andre utdypes mer. I disposisjonen vil vi følge logikken
fra teori om identitetsutvikling, der en starter med primære relasjoner i
43