Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

More documents

Recommendations

Info

funksjonsnedsettelse som en del av hva funksjonshemming innebærer, men samtidig legger tilnærmingen tydelig til grunn at «funksjonshemmet» ikke er noe man «er» på grunn av sin funksjonsnedsettelse, men også noe man «blir» i et sosialt fellesskap. Funksjonell kapasitet Krav til funksjon Individuell funksjonell kapasitet Gap = Funksjonshemming Figur 1.1 GAP-modellen om funksjonshemming (jf. St. meld 40, 2002-03) I denne rapporten er hovedfokuset på søsken til barn og unge med funksjonsnedsettelse. Det har vært de individuelle egenskapene som har ligget til grunn for trekking av utvalg, og vi har bare i liten grad sett på hvordan omgivelsene funksjonshemmer dette barnet. Vi benytter derfor i all hovedsak begrepene nedsatt funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse. Dette betyr imidlertid ikke at funksjonshemming er et uvesentlig begrep. Tematisk fokuserer studien på sosiale aspekter ved det å voksne opp som søsken, og dermed relateres søskens opplevelser i høy grad til et relasjonelt begrep om funksjonshemming. 1.3 Kort om gangen i rapporten Denne rapporten presenterer en gjennomgang av eksisterende kunnskap om søsken til barn med nedsatt funksjonsevne, nasjonalt og internasjonalt, samt to gjensidig utfyllende empiriske undersøkelser av søskens erfaringer i Norge 6
i dag. I kapittel 2 tar vi opp tidligere forskning nasjonalt og internasjonalt, men med vekt på det siste. Det er tross alt der det fins desidert mest. I kapittel 3 presenterer vi de empiriske undersøkelsene i en kortfattet form. Det vi tar opp i kapittel 3 er en oversikt vi mener leseren bør være kjent med før han eller hun går til resultatene. Vi har imidlertid utelatt mange detaljer ved framgangsmåtene. Lesere som ønsker å se oss i kortene henvises derfor til en lengre redegjørelse i vedlegg 1. Kapitlene 4 til 7 gjennomgår resultatene ut fra de fire temaene vi skisserte innledningsvis. Kapittel 4 handler om selvbilde og måten søsknene presenterer seg selv på. Kapittel 5 tar opp relasjoner til andre, herunder foreldre, barnet med funksjonsnedsettelse, venner, reaksjoner de har møtt og støtte. Dette er det lengste og mest komplekse kapitlet. Kapittel 6 tar opp tema knyttet til skole og yrkesvalg, slik som mestring av skolen, positive og negative erfaringer med skolen som sosial arena, samt hva en anser som viktig i forbindelse med framtidig yrkesvalg. Kapittel 7 tar opp verdier og holdninger. En oppfatter lett søsken til barn med nedsatt funksjonsevne som en risikogruppe. De har foreldre som kan ha mer enn nok med barnet med funksjonsnedsettelse og søsken kan bli lite sett. De kan også oppleve at et eventuelt stigma smitter eller at de opplever det som flaut å bli assosiert med søskenet med nedsatt funksjonsevne. Et viktig funn i denne rapporten er imidlertid at slike beskrivelser treffer dårlig. Mange har hatt kjedelige opplevelser og det er ikke noen dans på roser. Mange har hatt foreldre som sliter. Men slike opplevelser settes inn i en helt annen ramme enn man ved første innskytelse vil tro. I siste og åttende kapittel vil vi derfor knapt foreta noen oppsummering, men i stedet legge vekten på en teoretisk drøfting der ambisjonen er at vi skal bli bedre i stand til å forstå de rammene som søsken tolker sitt søskenskap innenfor. 7
Page 1: Jan Tøssebro, Patrick Kermit, Chri
Page 4 and 5: Postadresse: 7491 Trondheim Besøks
Page 7: Prolog Vi har en liten søster vi h
Page 10 and 11: 5.1.1 Omsorg, solidaritet og oppgav
Page 12 and 13: i omgivelsene, og opplevd selv å v
Page 14 and 15: gjennomføre en undersøkelse av si
Page 16 and 17: skal se i kapittel 2 synes det på
Page 21 and 22: 2. Kunnskapsstatus Det finnes mye k
Page 23 and 24: dreier seg om foreldres og familier
Page 25 and 26: som blir lagt merke til av andre, o
Page 27 and 28: I en svensk intervjuundersøkelse m
Page 29 and 30: søsken (Pit-ten Cate & Loots 2000)
Page 31 and 32: de kan oppleve at de har oppgaver i
Page 33 and 34: systemet og nærmiljøet vil ha bet
Page 35: opplever at foreldrene gjør forskj
Page 38 and 39: Alle undersøkelsene er gjennomfør
Page 40 and 41: Med en svarprosent på om lag en tr
Page 42 and 43: Tabell 3.1 Tolking av Cohens d og e
Page 44 and 45: en tiårsperiode fra 1999 til 2009
Page 46 and 47: Tabell 4.1 Forskjeller i selvoppfat
Page 48 and 49: seg å være slike forskjeller inne
Page 50 and 51: at noe er annerledes. Dette var bå
Page 52 and 53: «… men heller tenkt at sånn er
Page 54 and 55: Utvikling av identitet og selvoppfa
Page 56 and 57: familien og følger barnets utvikli
Page 58 and 59: Spørsmålet om hvor mye tid søskn
Page 60 and 61: egne boligplaner på vent fordi han
Page 62 and 63: eskrev ikke dette som pass, men som
Page 64 and 65: Tabell 5.3 Forskjeller i tilknyttin
Page 66 and 67: Tabell 5.4 Monitorering Forskjeller
Page 68 and 69:
Tabell 5.6 Forholdet mellom søsken
Page 70 and 71:
solidariteten de viser overfor sine
Page 72 and 73:
oppføre seg på, retter noen av de
Page 74 and 75:
personer som er informert og som ha
Page 76 and 77:
på i klassen sin. Mor beskriver ha
Page 78 and 79:
har, og eventuelt være en agent fo
Page 80 and 81:
Tabell 5.8 Påvirker det å ha et s
Page 82 and 83:
hennes egen familieetablering, svar
Page 84 and 85:
samtidig er dette et av de få punk
Page 86 and 87:
Det er for eksempel slik at 97 pros
Page 88 and 89:
«Ja, jeg har behov for noen å sna
Page 90 and 91:
Har du deltatt i følgende aktivite
Page 92 and 93:
har barn med funksjonsnedsettelser
Page 94 and 95:
essurssterke familier, kan en ikke
Page 96 and 97:
6.1 Valg av utdanning og yrke For
Page 98 and 99:
Dette er også et funn som vil ha i
Page 100 and 101:
mindretall av søsken som mener at
Page 102 and 103:
Blant de yngre informantene som gik
Page 104 and 105:
Tabell 6.4 Forskjeller i mestring m
Page 106 and 107:
skoleelever fra 5. klasse og ut vid
Page 108 and 109:
I denne sammenhengen skal en også
Page 110 and 111:
funksjonshemming generelt. Det typi
Page 112 and 113:
sammenlignes med andre ungdommer. S
Page 114 and 115:
Tabell 7.2 Svar på påstander om f
Page 116 and 117:
et spørsmål der søsken er i en u
Page 118 and 119:
øker og gjøre masse ting, men [de
Page 121 and 122:
8. Avslutning - refleksjoner om det
Page 123 and 124:
forskjellen. Slike tester gjøres g
Page 125 and 126:
andre, men samtidig er det urimelig
Page 127 and 128:
og habiliteringstilbud. Likevel er
Page 129:
ser fremmedhet, har vi ikke bare be
Page 132 and 133:
D’Arcy, F., Flynn, J., McCarthy,
Page 134 and 135:
Heller, T. and Arnold, C.K. (2010).
Page 136 and 137:
Orsmond, G. & Seltzer, M.M. (2007).
Page 138 and 139:
Sudman, S. & Bradburn, N.M. (1982).
Page 140 and 141:
Tabell v1.1 viser sentrale bakgrunn
Page 142 and 143:
tilfeldigheter. Det vil si at det e
Page 144 and 145:
Tabell v1.3 Type og grad av funksjo
Page 146 and 147:
fått tilgang til en stil som en je
Page 148 and 149:
fenomener enn de studien omhandler,
Page 151 and 152:
Vedlegg 2: Tabellvedlegg Til kapitt
Page 153 and 154:
Tabell v2.4 Selvstendighetsstøtte
Page 155 and 156:
Til kapittel 6: Tabell v2.8 Faktora
Page 157:
Tabell v2.11 Mestring fordelt på k
show all

Som alle andre? SÃ¸sken til barn og unge med ... - NFU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?