Som alle andre? Søsken til barn og unge med ... - NFU

i dag. I kapittel 2 tar vi opp tidligere forskning nasjonalt og internasjonalt,
men med vekt på det siste. Det er tross alt der det fins desidert mest. I kapittel
3 presenterer vi de empiriske undersøkelsene i en kortfattet form. Det vi tar
opp i kapittel 3 er en oversikt vi mener leseren bør være kjent med før han
eller hun går til resultatene. Vi har imidlertid utelatt mange detaljer ved
framgangsmåtene. Lesere som ønsker å se oss i kortene henvises derfor til en
lengre redegjørelse i vedlegg 1.
Kapitlene 4 til 7 gjennomgår resultatene ut fra de fire temaene vi skisserte
innledningsvis. Kapittel 4 handler om selvbilde og måten søsknene
presenterer seg selv på. Kapittel 5 tar opp relasjoner til andre, herunder
foreldre, barnet med funksjonsnedsettelse, venner, reaksjoner de har møtt og
støtte. Dette er det lengste og mest komplekse kapitlet. Kapittel 6 tar opp
tema knyttet til skole og yrkesvalg, slik som mestring av skolen, positive og
negative erfaringer med skolen som sosial arena, samt hva en anser som
viktig i forbindelse med framtidig yrkesvalg. Kapittel 7 tar opp verdier og
holdninger.
En oppfatter lett søsken til barn med nedsatt funksjonsevne som en
risikogruppe. De har foreldre som kan ha mer enn nok med barnet med
funksjonsnedsettelse og søsken kan bli lite sett. De kan også oppleve at et
eventuelt stigma smitter eller at de opplever det som flaut å bli assosiert med
søskenet med nedsatt funksjonsevne. Et viktig funn i denne rapporten er
imidlertid at slike beskrivelser treffer dårlig. Mange har hatt kjedelige
opplevelser og det er ikke noen dans på roser. Mange har hatt foreldre som
sliter. Men slike opplevelser settes inn i en helt annen ramme enn man ved
første innskytelse vil tro. I siste og åttende kapittel vil vi derfor knapt foreta
noen oppsummering, men i stedet legge vekten på en teoretisk drøfting der
ambisjonen er at vi skal bli bedre i stand til å forstå de rammene som søsken
tolker sitt søskenskap innenfor.
7