Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

følger L-97 oppfatter de den som annerledes. Noen informanter mener at heller ikke den offentlige skolen egentlig kan sies å tilhøre enhetsskolen lenger: Det er så store forskjeller i skolen slik ordningen er nå, det blir feil å kalle det enhetsskole. Støtter den vel egentlig ikke. Tenker på innholdet i begrepet. Jeg tror vi er på veg bort fra den. Skolen tilpasses i kommunen. Det blir ikke enhetsskole i dag, samfunnet er for komplekst. Foreldre som har sine barn i offentlig skole, unntatt en informant, støtter enhetsskolen og mener det bør satses videre på den. Noen tar likevel med et forbehold: Med et forbehold om at folk er forskjellige. Enhetsskolen danner på en måte et gjennomsnitt, og et gjennomsnitt kutter både høyt og lavt. De flinke og de dårlige får ingen ekstra ressurser. Bra med enhetsskolen så sant man får med seg alle elevene, og det synes jeg man har klart hittil. De som støtter den kan altså også mene at den har svakheter: Ja, men det er ikke slik i den virkelige verden, det er store forskjeller mellom skolene. Enhetsskolen er en illusjon. Men jeg liker den sosialdemokratiske likhetstanken om at alle skal få lik skolegang. Vi er oppdratt til det i Norge (å støtte enhetsskolen). Jeg tror dessuten ikke samfunnet vil bli bedre med et A-lag og et B-lag, det vil bli større skiller om man forlater enhetsskolen. Men for de gode lærerne vil det sikker være engasjerende. De fleste tolker altså begrepet enhetsskolen som å være et politisk/ økonomisk begrep, men legger inn noen kommentarer om innhold. De vurderer det imidlertid ikke slik at private skoler er en del av enhetsskolen. Som vi har sett var det en informant som mente at private skoler vektla særinteresser, noen andre mente at private skoler var et godt korrektiv og at den ville føre til forbedring av enhetsskolen: Det er sunt å applisere noen konkurranseprinsipper. NIBR-rapport 2003:8 97
98 En forelder vurderte det slik at private skoler nok var en del av enhetsskolen fordi barn kunne gå direkte fra Steinerskolen til videregående skole uten problemer. 8.3 Offentlig skole som lokalt tjenestetilbud Foreldre som er informanter til denne undersøkelsen bor i ulike kommuner i Akershus og i Oslo. De har forskjellig oppfatning av hvordan deres kommuner bedriver skolepolitikk og hvordan kommunene prioriterer skole. Det ser ut til at foreldres oppfatning av hvordan skolen framstår som lokalt tjenestetilbud kan motivere foreldre til å velge private skoler for sine barn. Jeg viste i kapittel seks at foreldre i stor grad mente at den offentlige skolen de kunne hatt barn på framstår som god rent materielt sett, likevel er det 15 av informantene som mener at den kommunen de bor i ikke prioriterer skole tilstrekkelig. En informant som bor i en Akershuskommune spør retorisk: Hvem prioriterer skolen? Skolene fylles opp, klassene brytes opp og barn flyttes mellom skoler. De flytter skolegrensene som det passer seg og det er uklart hvilken skole barna hører til på. Skolene bygges for små allerede i utgangspunktet. Den kommunen vi bor i er dårlig på planlegging. En informant fra en annen kommune i Akershus har pekt på at det har vært noe nybygging av skoler i kommunen de siste årene, men påpeker at: Kommunen gjorde ikke noe før den var nødt. Det var med kniven på strupen at disse beslutningene om nybygging ble tatt. Andre peker på at mediedebatten om skole fokuserer at det står dårlig til, mens andre mener at skole er salderingspost i magre kommunebudsjetter: Skolen forfaller og lærere har for dårlig betalt i forhold til ansvaret de har. Blant de informantene som har sine barn i private skoler, seks, som mener at offentlig skole prioriteres tilstrekkelig framkommer det meninger om at det prioriteres feil og at foreldre i offentlig skole ikke er bevisste nok: NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52: 46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54: 48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56: 50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58: 52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60: 54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62: 56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64: 58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66: 60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68: 62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70: 64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154:
148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156:
150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158:
152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?