Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...
Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...
Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
livssynsskolene i materialet, først <strong>og</strong> fremst <strong>for</strong>di skolene er mindre,<br />
men <strong>og</strong>så <strong>for</strong>di <strong>for</strong>eldre dermed har enklere tilgang til lærere <strong>og</strong><br />
rektor. Når skolene er små, mener <strong>for</strong>eldre det er enklere <strong>for</strong> rektor <strong>og</strong><br />
lærere å holde oversikt over klassene <strong>og</strong> elevene, <strong>og</strong> det er enklere <strong>for</strong><br />
lærere å tilrettelegge undervisningen <strong>og</strong> instruere elevene enkeltvis.<br />
Dermed har elevene større muligheter til å få fram det beste i seg.<br />
Skolene vurderes <strong>og</strong>så som et pedag<strong>og</strong>isk alternativ <strong>for</strong>di de har<br />
motiverte <strong>og</strong> engasjerte lærere, <strong>og</strong> <strong>for</strong>di barn <strong>og</strong> <strong>for</strong>eldre føler seg<br />
trygge i skolene. De har et miljø som legger til rette <strong>for</strong> læring.<br />
3.5 Foreldres holdninger til private skoler<br />
som ikke utgjør alternativer<br />
En mer generell tilrettelegging <strong>for</strong> etablering av private skoler kan<br />
bringe inn flere alternative pedag<strong>og</strong>iske undervisningspr<strong>og</strong>rammer,<br />
men vil <strong>og</strong>så gi private skoler mulighet til å profilere seg på andre<br />
faktorer. I en undersøkelse om <strong><strong>for</strong>eldres</strong> valg av private skoler <strong>for</strong> sine<br />
barn i Sverige, gjennomført 1995/96, kom det fram at 38 % av dem<br />
som hadde valgt private skoler hadde valgt et annet pedag<strong>og</strong>isk<br />
alternativ, mens 26 % valgte en friskole med det som kalles en<br />
allmenn profil <strong>og</strong> 19 % en skole som bekjente seg til et livssyn<br />
(Carlsson 1997). Allmenne profiler kan fokusere innhold <strong>og</strong> undervisning<br />
som musikk, realfag, språk <strong>eller</strong> dans <strong>og</strong> bevegelse, <strong>eller</strong> de<br />
kan fokusere faktorer som skolestørrelse, klassestørrelse <strong>og</strong> aldersblandede<br />
klasser. Svenske erfaringer har videre vist at det er innen<strong>for</strong><br />
friskoler med allmenn profil at det har vært en markant økning av<br />
antallet friskoler. Det felles kjennetegnet ved dem er at de er mindre<br />
<strong>og</strong> opererer med mindre klasser enn den offentlige skolen (Blomqvist<br />
<strong>og</strong> Rothstein 2000).<br />
Alle skolelederne vi har snakket med i private skoler påpekte at den<br />
offentlige skolen har mange gode sider <strong>og</strong> at en mulighet <strong>for</strong> dem til å<br />
profilere seg vil kunne styrke den. Se kapittel 10 <strong>for</strong> en definisjon av<br />
termen om profilering. Også et par <strong>for</strong>eldre med barn i private skoler<br />
påpekte at å gjøre slike ting ville kunne styrke den offentlige skolen:<br />
Det skjer mye bra der, men de må gå ut med det.<br />
Men mange har likevel liten sans <strong>for</strong> at det skulle kunne etableres<br />
private skoler som ikke utgjør pedag<strong>og</strong>iske <strong>eller</strong> livssynsmessige<br />
alternativer til den offentlige skolen. De så rett <strong>og</strong> slett ikke poenget:<br />
Hva er meningen med skolene da, hvis de ikke skal<br />
utgjøre alternativer.<br />
NIBR-rapport 2003:8<br />
41