Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

3 Motiver begrunnet i skole som pedagogisk- og livssynsalternativ 3.1 Innledning To av vilkårene for at skoler kan godkjennes i følge den nå gjeldende loven om private skoler er at de er etablert ut fra religiøse og etiske grunner, eller at de er etablert som et faglig pedagogisk alternativ (Privatskoleloven). Fordi det her dreier seg om grunnskoleutdanning i Norge, er det tilgangen til alternative pedagogiske undervisningsprogrammer og livssyn som ligger til grunn for denne undersøkelsen. Vi har arbeidet ut fra en antakelse om at foreldre er bevisste på at skolen de har valgt utgjør et alternativ, og at de søker plass for sitt barn på skolen av den grunn. De vanligste alternative pedagogiske programmene er i hovedsak Steinerskoler og Montessoriskoler, men det er også etablert skoler som er basert på en språklig og kulturell profil. De kristne skolene utgår fra et større mangfold, men det kjennetegner de fleste at de tilbyr et alternativ innenfor den kristne, protestantiske trosretningen. Loven har til nå hjemlet godkjenning av en muslimsk skole i Oslo, den inngår ikke i dette materialet, men det er inkludert en katolsk skole. Skolene som tilbyr livssynsalternativ er alle skoler som opplyser at de følger L-97, men som utarbeider egne læreplaner der de har fokus på kristendom heller enn kombinasjonen kristendom, religion og livssyn som ligger i KRL-faget. Skolene har noen timer kristendomsundervisning hver uke, de har fellesandakter for hele skolen og for klassene enkeltvis, samt at de vektlegger at kristendom bør være et verdigrunnlag for undervisningen. Også skolene som er pedagogiske alternativer utarbeider i følge loven om private skoler egne undervisningsplaner som skal godkjennes av departementet. NIBR-rapport 2003:8 25
26 Ønsker om at barna deres skal oppdras og undervises i tråd med en aktuell pedagogikk eller et livssyn er likevel ikke den eneste grunnen til at foreldre i materialet orienterer seg mot private skoler, materialet som er samlet inn i denne undersøkelsen viser at misnøye med offentlig skole og dens administrasjon er et vel så viktig motiv. Kapitlet innledes med en drøfting av dette som motiv. 3.2 Misnøye med offentlig skole og skoleadministrasjon Slike motiver er felles for foreldre som har valgt skoler som utgjør begge typene alternativer. De har utgangspunkt i at foreldre har erfaringer med den offentlige skolen som medfører at de søker alternative skoler for sine barn. Foreldre oppgir at disse erfaringene dreier seg om alt fra administrative inndelinger av skolekretser via misnøye med skolemiljø, til misnøye med klassemiljøer og enkeltlærere. Administrative inndelinger har ført til at venner barna har i nabolaget må gå på andre skoler enn egne barn. Å gå på skolen i nærmiljøet er den eneste retten Opplæringslova (i § 8-1) eksplisitt gir alle barn i spørsmålet om valg av skole, og uteblir denne rettigheten mister foreldre store deler av grunnlaget for å opptre lojalt i forhold til den offentlige skolen. Kommunen dro en strek gjennom et forholdsvis nyetablert boligområde og det var umulig å forhandle, fortalte en forelder. Også foreldre som, for det aktuelle barnet eller eldre barn, har opplevd negative skolemiljøer, eller ikke å bli hørt av lærere og skoleleder, mister sin lojalitet til den offentlige skolen. Noen foreldre hadde erfaringer som må karakteriseres som dårlige. Et eksempel er et barn som kom til ny skole midt i et skoleår og der lærere ikke var informert, og lot barnet stå på gangen og bli fortvilet. Den forelderen som opplevde dette, hadde gjentatte ganger vært i kontakt med den nye skolen fordi familien skulle flytte til kommunen og kjente ikke miljøet særlig godt. Familien opplevde også at miljøet ble karakterisert som svært bra, men at det var veldig dårlig. Vi lærte kommunen å kjenne fra en side vi ikke hadde regnet med, og det skjedde fordi de fant det nødvendig å klage på skolen. En annen forelder opplevde at deres førsteklassing hadde 4 lærere på 8 måneder, og etterspurte kontinuitet og stabilitet i voksenpersonalet barna hadde NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12: 6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14: 8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16: 10 important questions like segrega
Page 17 and 18: 12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20: 14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22: 16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24: 18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26: 20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28: 22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29: 24 alternativ vektlegger verdier og
Page 33 and 34: 28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36: 30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38: 32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40: 34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42: 36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44: 38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46: 40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48: 42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50: 44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52: 46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54: 48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56: 50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58: 52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60: 54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62: 56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64: 58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66: 60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68: 62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70: 64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82:
76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84:
78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86:
80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88:
82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90:
84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92:
86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94:
88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96:
90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98:
92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100:
94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102:
96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104:
98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106:
100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108:
102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110:
104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112:
106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114:
108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116:
110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118:
112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120:
114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122:
116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124:
118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126:
120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128:
122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130:
124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132:
126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134:
128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136:
130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138:
132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140:
134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142:
136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144:
138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146:
140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148:
142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150:
144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152:
146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154:
148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156:
150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158:
152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?