Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

og religiøs bakgrunn. Kravene om å få etablere skoler basert på livssyn og verdier øker også fra etnisk norske religiøse grupper, samt at også antallet etablerte skoler som utgjør pedagogiske alternativer har økt. Et eksempel som viser kompleksiteten i så måte er debatten vi har hatt rundt Accelerated Cristian Education-skolene (ACE), som utgjør alternativer både angående livssyn, verdier og pedagogikk (Spinner-Halev 2000). Private skoler har hele landet som opptaksområde. De tradisjonelle prinsippene for fordeling av skoleplass, nabolaget og geografisk nærhet mellom skole og hjem, blir dermed opphevet for disse skolene. I Opplæringslovas formålsparagraf er det ført inn at elevene har rett på tilpasset undervisning, og skolepolitikken møter dermed utfordringer der å fordele skoleplasser ikke lenger er det samme som å fordele undervisning (Ot.prp. nr. 33 (2002-2003), Opplæringslova, Walzer 1992). Fordeling ordnet via et prinsipp om geografi er tilfeldig. Vi kan ikke være sikker på at en elev faktisk får tilgang til tilpasset undervisning i en mer eller mindre tilfeldig fordelt skoleplass. For å fordele tilpasset undervisning trengs det andre organisasjons- og fordelingsprinsipper som for eksempel kan ta utgangspunkt i foreldres og barns opplevde behov og interesser. Private skoler har altså hele tiden brutt opp det tradisjonelle styringshierarkiet på skolens område, der staten har lagt sterke føringer på innholdet i undervisningen, mens finansieringen har vært gjort som prioriteringer i kommunenes frie midler. Det nye lovforslaget om private skoler bryter opp dette i enda større grad. Forslaget uttrykker vilje til å fordele autoritet til å fatte beslutninger om undervisningen, det vil si overlate til lokalsamfunn og foreldre å avgjøre hvilken opplæring de vil ha og hvilket verdigrunnlag undervisningen skal bygge på. Amy Gutman framhever i en bok fra 1999 dette som det viktigste prinsippet ved en demokratisk opplæring. 1.1 Utviklingen i lovgrunnlaget for private skoler Loven som nå er gjeldende, og som hjemler statlig støtte til private skoler ble vedtatt i 1985. Den gir hjemmel for å gi statsstøtte til 85 % av driftsutgiftene for skoler som er etablert for ett av fem formål: Å tilby et religiøst eller etisk alternativ, å være et faglig-pedagogisk alternativ, å undervise norske barn i utlandet, å fylle et kvantitativt undervisningsbehov, eller for å gi videregående yrkesrettet undervisning som ikke gis ved videregående offentlige skoler. Skolene skal NIBR-rapport 2003:8 13
14 drive undervisningen etter fagplaner som godkjennes av departementet (Privatskulelova). Loven bygger på en lov fra 1970: ”Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregående opplæring”. I denne ble de første prinsippene lagt som loven fra 1985 baserer seg på; de fem målsettingene, samt at det ble lagt et grunnlag for kontinuitet i tilskuddene. Proposisjonen ble satt fram av statsråd Kjell Bondevik fra Per Bortens koalisjonsregjering som satt fra 1965 til 1971. Debatten i Odelstinget delte seg langs en klar sosialistisk/ikke-sosialistisk linje, og tok opp flere prinsipielle spørsmål knyttet til skole. Grensene for foreldrerett og samfunnsansvar ble trukket opp som et av de mest sentrale spørsmålene fra ikke-sosialistisk side. Argumentet ble knyttet til menneskerettighetene, og brakt videre ved å peke på at foreldre hadde en rett til å velge skole ut fra det de mente var sine barns behov. Trolig ble det satt fram for å imøtegå et argument om at private skoler var en form for toleranse som ville styrke en intolerant foreldregenerasjons interesser, ikke barnas. Fra sosialistisk side var det videre økonomisk fordeling mellom skoletyper; at knappe økonomiske midler burde kanaliseres inn i enhetsskolen, som ble brakt fram i debatten (Tveiten 2000). I 1984 satte Kåre Willochs regjering fram en ny proposisjon om private skoler. Hovedendringen det ble lagt opp til i det nye lovforslaget, var at det ville sikre skoler som er pedagogiske alternativer kontinuitet i finansieringen. Nytt var også en likestilling mellom offentlige og private skoler angående spesialundervisning, PPtjenester, spesialpedagogiske tiltak og skyss. Proposisjonen ble i første omgang sendt tilbake til komiteen. Da den ble diskutert på nytt i Odelstinget i 1985, var de politiske skillelinjene ikke uventet de samme som i debatten i 1968, men det var kommet til noen nye argumenter. Sosialistisk side framholdt på ny de økonomiske argumentene om å satse på offentlig skole, men den pekte også på at den offentlige skolen skulle være en felles skole for alle grupper. Det ble konkretisert med bruk av begrepet ”fellesskapsskolen” som representant Kirsti Kolle Grøndahl brakte fram. Hun gir skoleformen æren for at Norge ” … er ett av verdens minst klassedelte samfunn. … Den offentlige skole skal således være et samlested for ulikhetene. Den skal føles som allemannseie og gi tilhørighet” (Ot.forh. 1984-85:743). Haakon Blankenborg, en annen Arbeiderpartirepresentant, viser til at partiets skolepolitikk blant annet innebærer at det er: NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12: 6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14: 8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16: 10 important questions like segrega
Page 17: 12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 21 and 22: 16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24: 18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26: 20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28: 22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30: 24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32: 26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34: 28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36: 30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38: 32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40: 34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42: 36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44: 38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46: 40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48: 42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50: 44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52: 46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54: 48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56: 50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58: 52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60: 54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62: 56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64: 58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66: 60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68: 62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70:
64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72:
66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74:
68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76:
70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78:
72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80:
74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82:
76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84:
78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86:
80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88:
82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90:
84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92:
86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94:
88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96:
90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98:
92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100:
94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102:
96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104:
98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106:
100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108:
102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110:
104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112:
106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114:
108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116:
110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118:
112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120:
114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122:
116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124:
118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126:
120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128:
122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130:
124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132:
126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134:
128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136:
130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138:
132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140:
134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142:
136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144:
138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146:
140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148:
142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150:
144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152:
146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154:
148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156:
150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158:
152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?