Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...
Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...
Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
14<br />
drive undervisningen etter fagplaner som godkjennes av departementet<br />
(Privatskulelova).<br />
Loven <strong>by</strong>gger på en lov fra 1970: ”Lov om tilskot til private grunnskular<br />
<strong>og</strong> private skular som gjev vidaregående opplæring”. I denne<br />
ble de første prinsippene lagt som loven fra 1985 baserer seg på; de<br />
fem målsettingene, samt at det ble lagt et grunnlag <strong>for</strong> kontinuitet i<br />
tilskuddene. Proposisjonen ble satt fram av statsråd Kjell Bondevik fra<br />
Per Bortens koalisjonsregjering som satt fra 1965 til 1971. Debatten i<br />
Odelstinget delte seg langs en klar sosialistisk/ikke-sosialistisk linje,<br />
<strong>og</strong> tok opp flere prinsipielle spørsmål knyttet til skole. Grensene <strong>for</strong><br />
<strong>for</strong>eldrerett <strong>og</strong> samfunnsansvar ble trukket opp som et av de mest<br />
sentrale spørsmålene fra ikke-sosialistisk side. Argumentet ble knyttet<br />
til menneskerettighetene, <strong>og</strong> brakt videre ved å peke på at <strong>for</strong>eldre<br />
hadde en rett til å velge skole ut fra det de mente var sine barns <strong>behov</strong>.<br />
Trolig ble det satt fram <strong>for</strong> å imøtegå et argument om at private skoler<br />
var en <strong>for</strong>m <strong>for</strong> toleranse som ville styrke en intolerant <strong>for</strong>eldregenerasjons<br />
interesser, ikke barnas. Fra sosialistisk side var det videre<br />
økonomisk <strong>for</strong>deling mellom skoletyper; at knappe økonomiske<br />
midler burde kanaliseres inn i enhetsskolen, som ble brakt fram i<br />
debatten (Tveiten 2000).<br />
I 1984 satte Kåre Willochs regjering fram en ny proposisjon om<br />
private skoler. Hovedendringen det ble lagt opp til i det nye lov<strong>for</strong>slaget,<br />
var at det ville sikre skoler som er pedag<strong>og</strong>iske alternativer<br />
kontinuitet i finansieringen. Nytt var <strong>og</strong>så en likestilling mellom<br />
offentlige <strong>og</strong> private skoler angående spesialundervisning, PPtjenester,<br />
spesialpedag<strong>og</strong>iske tiltak <strong>og</strong> skyss. Proposisjonen ble i første<br />
omgang sendt tilbake til komiteen. Da den ble diskutert på nytt i<br />
Odelstinget i 1985, var de politiske skillelinjene ikke uventet de<br />
samme som i debatten i 1968, men det var kommet til noen nye<br />
argumenter. Sosialistisk side framholdt på ny de økonomiske<br />
argumentene om å satse på offentlig skole, men den pekte <strong>og</strong>så på at<br />
den offentlige skolen skulle være en felles skole <strong>for</strong> alle grupper. Det<br />
ble konkretisert med bruk av begrepet ”fellesskapsskolen” som<br />
representant Kirsti Kolle Grøndahl brakte fram. Hun gir skole<strong>for</strong>men<br />
æren <strong>for</strong> at Norge ”<br />
… er ett av verdens minst klassedelte samfunn. … Den<br />
offentlige skole skal således være et samlested <strong>for</strong><br />
ulikhetene. Den skal føles som allemannseie <strong>og</strong> gi<br />
tilhørighet” (Ot.<strong>for</strong>h. 1984-85:743).<br />
Haakon Blankenborg, en annen Arbeiderpartirepresentant, viser til at<br />
partiets skolepolitikk blant annet innebærer at det er:<br />
NIBR-rapport 2003:8