Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

Ut fra skolenes og foreldres opplysninger, betaler foreldre i de private skolene i materialet noe mer enn det en plass i SFO koster i deres kommuner. Et eksempel er at en plass i privat heldaggskole koster kr. 2000, mens en plass i SFO i den samme kommunen koster kr. 1600. Et annet, litt dyrere eksempel, viser at plass på privat skole koster kr. 1150 per måned per barn, plass i SFO koster 1300, mens en kommunal SFO-plass til sammenligning koster kr. 2000. 10 En plass i privat grunnskole på småskoletrinnet er for denne forelderen altså 450 kroner dyrere per måned enn en tilsvarende plass i offentlig skole. Disse regnestykkene får våre informanter til å kommentere at det ikke er dyrt å ha barn i private skoler, og at flere foreldre i realiteten har mulighet til å velge det for sine barn: Privat skole er ikke dyrt, flere kan velge det. Når det er en innretning på skolen kan flere velge. … Fordypning ekskluderer ingen. Det er ikke eksklusive miljøer i private skoler. Ikke noe klasseskille. Privat skole er i realiteten åpen for alle. Heller ikke er det begrensninger som settes fordi det er for dyrt. Månedsbetalingen er kr. 700, 40 kroner til klassekassen og vi betaler et månedskort på 580 i tillegg. Nå er det en av oss foreldre som henter og bringer, men vi har vurdert å kjøpe hjelp til det. Denne informanten mener at dette har de som familie økonomisk mulighet til, selv om de ikke tilhører den gruppen med høyest inntekt blant foreldrene med barn i private skoler. En annen informant reagerte på at det ble bedt om penger utenom de faste skolepengene: Klasser har klassekasser som brukes til aktiviteter. Turer, teater, museer. Det er utenom skolepengene. Det er ikke faste og opplyste utgifter. Vi har råd til å betale, men det er litt irriterende at det ikke er regnet inn. Det er ikke frivillig dette med klassekassen, alle må bidra. Det er likevel noen informanter som mener at private skoler der det betales for plass kan fungere ekskluderende, men på spørsmålet vårt om de tror utviklingen vil medføre at økonomiske segregeringsprosesser vil styrkes, svarer de bare at det kan skje. En sier at: 10 Prisene i private skoler er kontrollert, prisene for plass i kommunal SFO er ikke kontrollert. NIBR-rapport 2003:8 117
118 Kan skje. Ved betalskole må foreldre ha inntekt. En annen mente at: Det kan jo skje, men vi er for redde for det. Atter andre nyanserte synspunktene sine: Vil kunne forekomme økonomisk segregering. Den økonomiske eliten vil alltid kunne sende sine barn til private skoler. Det kan heller ikke etableres private skoler for at det skal drives butikk på dem. Heller ikke få segregering på etnisitet. Det må ikke bli slik at vi får rene pakistanske klasser eller rene Ullernåsen- klasser. Denne informanten hadde selv barn i privat skole, men mente konsekvent at å øke muligheten for å velge mellom offentlig og privat skole ville ha negative konsekvenser. Foreldre er opptatt av at det ikke skal utvikle seg eliteskoler som mottar støtte fra det offentlige: Utdanning er noe alle barn skal få, et spørsmål for storsamfunnet. Det må ikke bli slik at det utvikles eliteskoler. En del av dem hadde sett at det kan demmes opp for en slik utvikling gjennom en lovgivning som setter tak på foreldrebetalingen. Det er jo forskjeller i utgangspunktet, og en må være forsiktig hvis en vil unngå at det etableres klasseskiller. Det kan skje hvis finansieringen ikke er på plass. Også foreldre med barn i offentlig skole er opptatt av at større valgmuligheter kan være utgangspunktet for at det dannes eliteskoler. Jamfør uttaleleser om A- og B-lag. Ikke alle foreldre er enige i at den offentlige skolen er uten tendenser til segregering av elever på økonomi, men det kan ha ulike uttrykk: Inntrykket er at skolen har vært organisert på en slik måte at tidligere skillelinjer mellom barn ikke kan oppheves. Det har ikke vært gjort forsøk på at barna skal kunne ha sosialt samkvem mellom klasser. Til denne skolen sokner det elever fra ulike boligområder med ulike sosioøkonomiske grupper, og som ble gruppert i forskjellige klasser. Foreldrene oppfattet det slik at organiseringen ved den enkelte skole NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62:
56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64:
58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66:
60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68:
62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70:
64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?