Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...
Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...
Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Visste ikke noe om det på <strong>for</strong>hånd, visste ikke noe om<br />
den offentlige skolen. Vi visste ikke at det gikk an å<br />
velge.<br />
Observasjoner i materialet kan tyde på at både <strong>for</strong>eldre <strong>og</strong> skoler er<br />
ulike i sin tilnærming til in<strong>for</strong>masjon. De to offentlige skolene ser ut<br />
til å ha ulike rutiner på hvilken in<strong>for</strong>masjon de gir ut, <strong>og</strong> på hvordan<br />
den gis. Mens <strong>for</strong>eldre ved den ene har fått tilbud om både<br />
in<strong>for</strong>masjonsmøte <strong>og</strong> samtale, har <strong>for</strong>eldre ved den andre ikke fått<br />
noen slike tilbud. En av in<strong>for</strong>mantene fra denne skolen reflekterer<br />
over det <strong>og</strong> sier at:<br />
Også offentlig skole bør framstå som mer ydmyk i<br />
<strong>for</strong>hold til <strong>for</strong>eldre, ikke ta <strong>for</strong> gitt at alle <strong>for</strong>eldre i<br />
nabolaget vil la sine barn gå i den offentlige skolen.<br />
9.2.1 Ønsket in<strong>for</strong>masjon<br />
Det er <strong>for</strong>holdsvis stor <strong>for</strong>skjell i den typen in<strong>for</strong>masjon <strong>for</strong>eldre<br />
faktisk fikk da deres barn nådde skolepliktig alder, <strong>og</strong> den inn<strong>for</strong>masjonen<br />
de kunne ønske at de hadde fått. Først <strong>og</strong> fremst vil <strong>for</strong>eldre<br />
vite at det eksisterer muligheter til faktisk å velge, dernest vil de ha<br />
in<strong>for</strong>masjon som gjør det mulig å sammenligne skoler. Ut fra et<br />
prinsipp om at det er bra at barna går på den nærmeste skolen, mener<br />
de at det bør være et kommunalt <strong>eller</strong> <strong>by</strong>delskommunalt ansvar å gi<br />
in<strong>for</strong>masjon om skoler. Alle hadde fått med seg at det var lagt ut<br />
in<strong>for</strong>masjon om skoleresultater på nettet, mange mente dette var en<br />
god begynnelse på å offentliggjøre et sett av kriterier på hva som er en<br />
god skole. Andre tilkjennega oppfatningen om at det var unødvendig å<br />
opplyse om karakterer alene, <strong>og</strong> at det ikke under noen omstendigheter<br />
var tilstrekkelig som in<strong>for</strong>masjon <strong>for</strong> å velge skole.<br />
Foreldre var <strong>og</strong>så interessert i å få kunnskaper om hva de enkelte<br />
skolene stod <strong>for</strong>, det gjaldt <strong>og</strong>så offentlig skole. At skoler profilerer<br />
seg, så de fleste <strong>for</strong>eldre som en nødvendig betingelse <strong>for</strong> å kunne<br />
gjøre gode valg. Profilering er blitt vanlig i svenske skoler, <strong>og</strong>så blant<br />
offentlige skoler. Det innebærer at en skole satser på en bestemt faglig<br />
innretning, men <strong>og</strong>så at den vektlegger spesielle trekk den mener kan<br />
være positive. At en skole utgjør et pedag<strong>og</strong>isk- <strong>eller</strong> livssynsalternativ<br />
vil si at de har en profil, det har den <strong>og</strong>så hvis de satser på<br />
kultur <strong>eller</strong> språk. Profilering er blitt vanlig <strong>for</strong> skoler som vil hevde<br />
seg i konkurransen, <strong>og</strong> i Sverige kan skoler blant annet profilere seg<br />
på at de er små allmennskoler, på realfag <strong>og</strong> matematikk, på kroppsøving<br />
<strong>og</strong> musikk <strong>eller</strong> på at de har miljøopplæring (Helgesen 2000). Å<br />
ha en profil betyr <strong>for</strong> skolen at den har sider <strong>og</strong> egenskaper den selv<br />
NIBR-rapport 2003:8<br />
107