Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

De resterende 12 foreldre hadde altså ikke forventninger til at barna skulle komme under innflytelse av andre de følte var lik dem selv og familien. Noen av informantene hadde ikke skjenket ideen en tanke, de var ute etter det skolen kunne tilby verdimessig eller pedagogisk. Mens andre ga uttrykk for at de hadde forventinger om det motsatte, om å møte forskjelligheten og mangfoldet: Vi søkte mangfoldet. Hos de etniske familiene, de ideologiske familiene og de vanlige. … Det er hyggelige foreldre i klassen, og noen opparbeider man seg gode relasjoner til. Nei, vi tenkte motsatt. På hvilke muligheter det vil gi for påvirkning hun ikke kan få hjemme. … Både hun og vi treffer andre. Det gir et mangfold og hun kan lære ting vi ikke ville hatt mulighet til å gi henne. Det er spennende med ulike mennesker, det er berikende. En informant understreker at de hadde forventninger om å møte et heterogent miljø, men understreker likevel at barna er mer beskyttet i den skolen de har valgt: Vi har et ritual på skolen der nettverkene visualiseres. Jeg tror det virker. Barna ser nettverket sitt. 6 Det er ingen som mener at et sosialt beskyttet skolemiljø er noe man finner i en skole som er økonomisk og etnisk homogen eller monokulturell. Tvert om vektlegger mange at diversitet bør inngå i et skolemiljø fordi barna bør eksponeres for det heterogene. Noen lar valget sitt være motivert av at barna i den monokulturelle offentlige nabolagsskolen ville få langt færre impulser enn hva en heterogen friskole kunne tilby: Det er allslags folk som har sine barn i skolen der. De har meget variert bakgrunn. Fokus er på hvem man er, ikke hva man har. Man merker ikke miljøet på en presentasjon av skolen. Men vi har merket det senere, at det er et miljø som ikke er like opptatt av det materielle som vi ser her vi bor. Det tiltaler oss. Heller tvert imot. De får lang reiseveg og møter barn fra alle kanter av byen. Det er mye større mangfold her enn på … . Før vi begynte hadde vi også hørt at det var 6 Ritualet var å danne ringer der foreldre og de voksne i klassen stod ytterst og vernet om den innerste ringen, som var alle barna i en klasse. NIBR-rapport 2003:8 73
74 mange problembarn her, fordi foreldre sendte problembarn til Steinerskolen. Det er flere innvandrere enn på …. Barn må beskyttes fra diskriminering og det mener foreldre at det er mulig å gjøre ved å la dem gå på skoler der de vet at de vil bli en del av et heterogent miljø. En del informanter understreker altså at de tenker motsatt av hva vi umiddelbart ville anta når de har sine barn i private skoler. De mener at barna må beskyttes mot den monokulturelle virkeligheten i offentlig skole og eksponeres for den flerkulturelle virkeligheten i privat skole: Det er barn fra mange forskjellige nasjonaliteter på skolen, de har ulike religioner. Heller ikke for foreldrene i offentlig skole er et sosialt beskyttet skolemiljø, et miljø der elevene ikke eksponeres for andre etniske grupper. I den grad det tas opp, pekes det på det motsatte, at det kan være sunt og fornuftig for barna å oppleve å være i et flerkulturelt miljø. Foreldre påpeker at hvis deres skole hadde vært veldig homogen, som Slemdal eller Lakkegata, at de da kunne ha vært tilbøyelige til å søke plass for sitt barn i private skoler. Dette diskuteres noe nærmere i kapittel 11. En informant, som sitter i driftsstyret ved en av de offentlige skolene, vil at driftsstyret skal kunne ha innflytelse på miljøaspektene ved skolen. Det ble sagt med utgangspunkt i at forelderen mente barn i offentlig skole i stor grad ble sett som hel skoleklasse, ikke som enkeltindivider. Vedkommende har tro på at slike ting vil være annerledes i private skoler. 5.5 Avslutning Deler av disse problemstillingene skal diskuteres nærmere i kapittel 11 der tema er mulige tendenser til segregering og ”creaming”. Her skal jeg avslutningsvis peke på at det er 19 av de 22 informantene i undersøkelsen som er motivert til å søke om plass i private skoler for sine barn ut fra det de oppfatter som sine barns behov. Materialet omfatter tre foreldre som har søkt plass i private skoler ut fra et opplevd helseproblem deres barn har hatt, et av barna hadde et høreproblem, de to andre hadde astma og allergi. Andre foreldre definerer barns behov som problemer i offentlig skole, eller at det var forventet at det kunne bli problemer, for eksempel fordi barnet var veldig sjenert. Behov kan også omfatte skole- og klassestørrelse, et godt læringsmiljø, tilpassete intellektuelle utfordringer og arbeidsro. NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28: 22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30: 24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32: 26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34: 28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36: 30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38: 32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40: 34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42: 36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44: 38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46: 40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48: 42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50: 44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52: 46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54: 48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56: 50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58: 52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60: 54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62: 56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64: 58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66: 60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68: 62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70: 64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130:
124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132:
126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134:
128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136:
130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138:
132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140:
134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142:
136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144:
138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146:
140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148:
142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150:
144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152:
146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154:
148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156:
150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158:
152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?