Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

mellom skoler, og de vil ha informasjon om sin skoles sterke sider. Om profilering sier en av foreldrene: Alle skoler bør vise sine gode sider, det bør være en selvfølge. De vil ha informasjon om lærerkapasitet fordi det er den som spiller en rolle i skolen, og de vil ha informasjon om undervisningen og om oppfølging av den enkelte elev. En vil også ha informasjon om skolens budsjett per elev fordi det gir et grunnlag for sammenligning. En informant oppsummerer informasjonsnivået i offentlig skole: Det er kanskje ikke så viktig hvordan informasjonen gis, men det kreves bedre informasjon for at foreldre skal kunne ta stilling til skole. Slik det er nå, må man først oppleve det for å skjønne at man kanskje ønsket å velge noe annet. Vedkommende er også en av få som mener at informasjon om skolens pedagogiske resultater er viktig. 9.3 Avslutning Teske og Schneider oppsummerer spørsmålet om informasjon i en spissformulering: ”In a system with no options, ignorance might be bliss. In a system based on choice, ignorance is ruin” (Teske og Schneider 2001: 614). I tidlig norsk forskning om brukermedvirkning er det gjort en observasjon om at det i byråkratisk forvaltning gjelder en norm om klientinitiativ. Klienten skal selv oppdage sitt behov og ta kontakt med aktuelle institusjoner. Generelt fant forskerne at det var et informasjonsproblem i forvaltningen (Bomann-Larsen og Jensen 1985). Konklusjonen disse forskerne trekker er at i seg selv er dette en av de viktigste sosialt skjevfordelende mekanismene i offentlig forvaltning. Sosial skjevfordeling er ikke umiddelbart et kjennetegn ved den informasjonen foreldre har om norsk skole. Ytterpunktet i dette materialet er at den forelderen med lavets inntekt framstår som den med best informasjon. Vedkommende har mye informasjon om egen klasse og skole, om andre skoler og skolepolitikk. Vedkommende har barn i offentlig skole. Slik materialet framstår, kan det likevel se ut til at foreldre som har barn i private skoler er bedre informert enn foreldre som har barn i offentlig skole. I private skoler tilkjennegir foreldre at de har kunnskap om det som kalles objektive kjennetegn ved skolen, samt om pedagogikk. Foreldre i offentlige skoler tilkjennegir på den annen side at de ser baksiden som er NIBR-rapport 2003:8 109
110 problemer med ADHD, for store skoler og klasser, bråk og ressursmangel. Jamfør tidligere kapitler. Forskjellen i informasjonsgrad og typen informasjon foreldre har, kan skyldes at private skoler har etablert prosedyrer for å gi informasjon, mens det varierer i den offentlige skolen. Som det diskuteres i flere av kapitlene, særlig i kapittel fem, har foreldre med barn i private skoler lettere tilgang til skoleledere og lærere, de opplever i større grad enn foreldre i offentlig skole, at skolens personale er lydhøre overfor dem, og i materialet framstår de også som å ha mer kunnskap om styreordninger og andre aktiviteter. Begge gruppene foreldre ønsker seg informasjon som kan gi grunnlag for å sammenligne skoler. De vil sammenligne offentlig og private skoler, men også ulike offentlige skoler. Profilering av skoler oppfattes som et egnet redskap for å gi slik informasjon. De ønsker også å få informasjon om at de faktisk kan velge, hvis det faktisk er en mulighet i deres kommune. NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62:
56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64: 58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66: 60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68: 62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70: 64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?